Er det nødvendig med en beredskapshage?

Men hva gjør du om også hagesenteret stenger? Der vi normalt handler alt vi trenger for å dyrke maten vår. Frø, gjødsel, gartnerlys, jord og hageutstyr du trenger for å dyrke. Hva om vi ikke har tilgang til vann? Hvordan skal det vi dyrker klare seg da? Og hvordan skal vi ivareta det vi dyrker? Nedstenging, litt av det vi kjente på under pandemien.

Dette temaet har det vært lite fokus på så langt. Men i år har Det norske Hageselskap pekt på dette, og har det som et overordnet mål å bidra med opplysninger og informasjon om temaet. I tillegg har den profilerte gartneren Anders Nordrum (sammen med sin kone) som er grunnlegger av Datsja og den som importerte de første Valdres-hvitløkene til Norge, gitt ut boken som heter «Beredskapshagen». Den samme Anders Nordrum kommer til Sørlandet, og flere hagelag har satt opp «beredskapshagen» som tema denne våren. Dessuten arrangeres det kurs med beredskap som innhold. Og det er viktig, ikke minst for kommende generasjoner.

Under krigen ble det dyrket poteter i Frognerparken, og en mengde villahager ble omdannet til grønnsakshager. Dette holdt sulten unna og folkehelsen regnes i dag for å ha vært svært god i disse krigsårene. 40 mål i Slottsparken ble i 1917 pløyd opp til potetåker. Dette resulterte i 800 tønner poteter som ble levert ut til sultne Osloborgere.

Dessverre har mye av denne kunnskapen blitt glemt av generasjonen etter, men nå ser vi at nye generasjoner tar kunnskapen tilbake. Mye takket være sosiale medier som gir god kompetanse på området. Det har blitt svært vanlig at de som har muligheter for en liten hageflekk, eller tilgang til en kolonihage, også dyrker mat. Dessuten kan mat også dyrkes på terrassen i potter og kar.

Per definisjon er en beredskapshage en produktiv grønnsakshage, tuftet på minimalt med utstyr og kunstig hjelp. Og på en effektiv måte. Småplantene dyrkes fram uten lys og arbeidet i hagen gjøres manuelt. En beredskapshage er en krisehage i tilfelle uforutsette hendelser påvirker matforsyningen. Det handler om å være forberedt på å dyrke egen mat. Og den riktige maten – så selvforsyningen blir optimal.

Du trenger et minimum av kunnskap om frø og enkle teknikker. Og et tips er å allerede nå sette av et par kvadratmeter og prøve seg fram med dyrking, da har du et visst grunnlag om krisen skulle oppstå. Dessuten er det gøy å spise egendyrket mat, og barna lærer hvor maten kommer fra.

Hva så med erstatning for det vi «normalt» handler på hagesenteret, hvordan løser vi det?

Gjødsel: En beredskapshage må gjødsles. Gjødsling gjør du ved bruk av husdyrtalle og møkk, gressklipp, brennesle, urin, og annet organisk materiale vi ofte dekker jorden med i grønnsakshagen, som for eksempel ull og tang. Det sankes i nærområdet. Og det bør finnes i en trillebåravstand – for det er jo ikke sikkert at du engang har bensin til bilen din.

Har du ikke strøm, kan småplantene dyrkes fram i vinduskarmen, det betyr at vi venter til mars med å så - når lyset er tilbake, og bruker sølvfolie «bak» vinduskarmen, noe som gir oss ekstra gjenskinn. Eller hente fram kunnskapene om vintersåing, det vil si at en del grønnsaker såes mens det ennå er kaldt, og spirer når naturen kaller på frøene.

Og hvis vannet blir borte? Sørg for å dyrke etter hügelbedprinsippet når du først etablerer bed. Det handler om å legge stokker i bunnen og bygge opp beddet med organisk materiale, lag på lag. På den måten vil stokkene samle opp vann i stokkene når det regner, og avgi fuktighet til jorden når det er tørt. Dessuten bidrar det til at mikroorganismene trives, og meitemarken avgir optimalt med «bæsj» som er viktig næring for plantene.

Dyrke på lite areal handler om det vi kaller «seriedyrking», det vil si å planlegge for flere avlinger som avløser hverandre, fordi vi er godt planlagte med småspirer klare til å overta plassen etter innhøstingen.

Viktige grønnsaker å prioritere og dyrke i en slik tid, er det som gir store avlinger; rotgrønnsaker som vinterpotet, vinterkål, vinterpurre, nepe, kålrot, løk, gulrot, hvitløk og beter. Tomat og agurk i sommermånedene.

Lær deg å ta vare på det du dyrker, konservering av grønnsakene i form av hermetisering, salting, tørking, fermentering, sylting, og safting. Hvitløk og løk som tåler nordiske forhold er holdbare i ett år. Gulrøtter og beter lagt i mose, kaldt, holder også ett år. Salver og kremer av blomster og urter er det også relativt enkelt å bli selvforsynt med gjennom metoder uten bruk av strøm og fryseboks.

Pass også på å ha en god trillebår og annet nødvendig utstyr tilgjengelig. Og bevar en porsjon av de viktige frøene i frysen så lenge.

La oss håpe at krisen ikke oppstår, men la oss sammen gå inn for å bli mest mulig selvberget for helsens og livskvalitetens skyld. For klodens og miljøets skyld. Og for de generasjonene som kommer etter oss.