Er H-melk mindre prosessert? Svaret er kanskje overraskende for mange.

Visste du at helmelk faktisk er mer prosessert enn skummet melk? spør innleggsforfatterne. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

Svaret er kanskje overraskende for mange.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Noen ser på H-melk, eller homogenisert helmelk, som nærmere det «opprinnelige» og «naturlige», kan Tine fortelle. Melk.no, meieriindustriens reklamebyrå, mener dette skyldes en trend der man søker renere råvarer.

Det mange ikke er klar over, er at helmelken i butikkene har gjennomgått flere industrielle prosesser. Visste du at helmelk faktisk er mer prosessert enn skummet melk?

Fet melk er også blant primærkildene til visse miljøgifter, såkalte «evighetsgifter». I tillegg er flere av næringsstoffene til stede i melken fordi de kunstig tilsettes i dyrefôret.

Da blir det vanskelig å forstå hvordan man kan kalle produktet «naturlig, rent og råvarebasert».

Naturlig og uprosessert?

Forskjellen mellom hel-, lett- og skummet melk ligger i fettinnholdet.

Bak på melkekartongen kan vi lese at helmelken er homogenisert. Dette er en prosess som spalter fettklumper i melken for å hindre at de skiller seg og flyter opp på overflaten, noe som kan virke frastøtende for forbrukeren. Fettet fjernes først fra melken, sentrifugeres og tilsettes deretter tilbake. På grunn av det lave fettinnholdet blir skummet melk ikke homogenisert.

Her er den altså teknisk sett mindre prosessert enn helmelk.

Noen mener at når fettklumpene knuses, suges de lettere opp gjennom tarmen og setter seg lettere som plakk på innsiden av blodårene. Denne teorien er ikke fullstendig bekreftet, men den er heller ikke, oss bekjent, forkastet.

Pasteurisering, som er oppvarming til 72 grader, er påkrevd for melk som selges i Norge, for å drepe farlige bakterier. Da er ikke denne råvaren så rå lenger.

Nå sier vi ikke at dette er farlig, men bekymrer man seg for prosessering, ønsker man kanskje å vite dette.

Ikke så ren

Fete meieriprodukter er nest etter fisk den største kilden til miljøgiftene PCB og dioksiner. Dette er fettløselige miljøgifter som lagres i fettvevet hos mennesker og dyr, og babyen får det moren har samlet opp i kroppen sin i mange år, med morsmelken. Kan virkelig et produkt som er en betydelig kilde til miljøgifter kalles rent?

Hva skal til for å produsere norsk melk? Melk.no skriver at maten til kua inneholder tilsetningsstoffer. Dette kan være vitaminer, mineraler, aminosyrer, aroma og smaksstoffer. Palmeolje tilsettes kraftfôret for å øke kuas melkeproduksjon, skriver de videre, og «en typisk kraftfôrblanding inneholder om lag 6–8 prosent soya».

Vi vet at sluttproduktet, kumelken, inneholder 3,5 prosent protein. Kan Melk.no fortelle oss hvor stor andel av dette proteinet som er fra soya?

Trodde du kanskje at norske kuer spiser mest gress? Eller at kua selv produserer grunnstoffene jod og kalsium eller essensielle aminosyrer i sin kropp?

I motsetning til maten man kjøper i butikken, er det ikke mulig å lese innholdsfortegnelsen på kraftfôret som gis til dyrene. Nortura og Felleskjøpet har gjemt denne informasjonen bak en innloggingsmur slik at uvedkommende, eller interesserte forbrukere, ikke bare kan klikke seg inn på nettet og sjekke hvor mye e-stoffer, jod, kalsium eller andre næringsstoffer som er tilsatt kraftfôret.

Hvor mye soya fra Brasil og mais fra Ukraina hviler på din samvittighet når du kjøper «norsk» melk? Det får du ikke vite.

Havremelk erstatter kumelk

Melk er lenge blitt fremhevet som en viktig kilde til kalsium og, mer nylig, som en kilde til jod. Kalsium er viktig for benhelsen, men statistikk viser at land med lavt melkeforbruk ikke nødvendigvis har høyest forekomst av benskjørhet. Ofte er det motsatt.

«Plantedrikker og meierierstatninger kan bidra med mange av de samme næringsstoffene som kumelk og meieriprodukter», står det i utkastet til de nye kostrådene fra Helsedirektoratet.

Så hvorfor ikke unngå miljøgifter, sentrifugert melkefett og hemmelige kraftfôringredienser og heller velge norskprodusert havremelk? Her står alt på pakningen!

Tanja Kalchenko er styreleder i lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen, som arbeider for å fremme et mer plantebasert kosthold. Hun er også styremedlem i Dyrevernalliansen og medforfatter av boken «Plantebasert kosthold» (2019).

Nina Cathrine Johansen er nestleder i lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen. Hun er også medforfatter av to bøker om ernæring: «Plantebasert kosthold» (2019) og «Fra liten til stor - alt om plantebasert ernæring» (2021).