Er Norge blitt et land hvor vi kaster søppel på bakken og bare går videre?

Det burde ikke ligge en eneste sigarettsneip på bakken, skriver Homa Elleri. Foto: Erik Møller

Jeg koster fortauene nærmest daglig. Jeg gjør det faktisk med glede og savner å se andre gjøre det samme.

Kan noen hjelpe meg å forstå at så mange i Norge syns det er ok å kaste sigarettsneiper, snusputer og alt mulig annet som kan betraktes som søppel, på fortauene og i gatene?

Hva er skjedd? Jeg kan ikke huske at det var så ille første gang jeg kom til Norge i 1965.

Jeg er nok ikke alene om å synes at det er vondt å oppleve denne forsøplingen hver dag på vei til jobb og på vandring rundt i Oslos gater.

Jeg er enig med Berit Bergman, som nylig skrev i Aftenposten at det er «uforståelig» at «det kun er én årlig rengjøring i Oslo». Men hadde det hjulpet å ha flere rengjøringer i året? I Bogstadveien har jeg altfor ofte sett søppel liggende rett ved siden av søppeldunkene. Det kan da ikke skyldes manglende søppeldunker?

Bryr vi oss ikke?

Det er ifølge Forurensningsloven ulovlig å kaste søppel på fortauet og gaten, så det burde ikke ligge en eneste sigarettsneip på bakken.

Er vi da kommet dit at vi ikke lenger bryr oss om miljøet vårt?

At vi syns det er ok å vandre rundt i byen og måtte prøve å unngå å tråkke på dritt?

For nå ligger det i hvert fall massevis av sneiper og mye annet søppel rundt omkring i Oslo.

Søppelfrie byer er mulig

Jeg husker fortsatt mitt første besøk til Paris i august 1965. Jeg var da 19 år, bodde i California og hadde fått stipend for å studere i Europa!

Jeg var så opprømt at jeg måtte stå opp tidlig på morgenen for å se byen våkne. Jeg ble så rørt da jeg vandret alene i gatene og fikk oppleve butikkeiere som kom ut og begynte å koste foran butikkene sine. Det var tydeligvis viktig for dem at det var rent der – det var deres stolthet.

Jeg har drevet Zen House på Majorstuen de siste 25 årene, og jeg koster fortauene rundt bygget og foran nabobyggene nærmest daglig. Jeg gjør det faktisk med glede og savner å se andre gjøre det samme.

Nylig var jeg på besøk i Japan og ble så imponert over hvor rene bygatene er der. Det var nesten umulig å finne noe søppel. Det bekreftet for meg at det er mulig å ha søppelfrie byer. Det gjelder å ha en bevisst grunninnstilling – en felles forståelse og et ønske om å ivareta omgivelsene med respekt og kjærlighet.

Lærerikt å kjøre søppelbil

Holdningene våre er helt avgjørende. Og de må dyrkes tidlig i livet – sammen med våre barn.

Jeg har forstått at det er barnehager og skoler i Japan som ikke har ansatt renholdere til å holde rommene rene. Det er barna som blir opplært til å gjøre rent og har praktisk ansvar. De blir opplært til å holde omgivelsene rene og ryddige. Det blir en naturlig praksis i livet. Jeg tror dette også er mulig i Norge!

Til slutt vil jeg også fremheve at vi må jobbe med holdningene våre til dem som gjør den svært verdifulle jobben det er å tømme søppelkassene våre ukentlig. Deres verdi er av samfunnet vurdert til å være svært lav. Dette må vi endre på og lære våre barn å respektere og verdsette våre renholdsarbeiderne høyt.

Jeg har selv kjørt søppelbil i Oregon et helt år, og det er noe av det mest lærerike jeg har gjort i mitt liv!