Er skolestart greit for alle 6 åringer?

Det dobbelte antall foreldre er også spente. Hvordan vil mitt barn mestre skolehverdagen? Kan skolen møte barnet mitt slik at det får brukt sitt potensiale?

Vil barnet mestre den nye hverdagen? Som foreldre vet vi at skole hverdagen er krevende for mange barn. Kan skolen møte summen av alle ønsker og forventninger?

Dette er nødvendigvis en meget krevende oppgave for skolen. Skolestarten stiller også krav til oss foreldre, men ikke minst er det begynnelsen på en krevende ny hverdag for våre barn.

Men det er ett grunnleggende og viktig spørsmål vi som foreldre faktisk må våge å spørre oss selv: Er mitt barn modent nok til å møte denne nye tilværelsen? Modenhet er jo helt grunnleggende for å mestre den nye hverdagen.

Er barnets kjønn og fødselsdato viktig for mestring av dagens skolehverdag? Forskning viser at disse dimensjonen er til stede. Alle undersøkelser viser at elever som gruppe født sent på året sliter mer gjennom hele skoleløpet, enn den gruppen som er født tidlig på året. Særlig er guttene som er født sent på året utsatt.

Undersøkelser viser også at forskjellene i resultater mellom gruppen av jenter født tidlig i året og gruppen av gutter født sent i året er størst. Derfor har diskusjonen om enkelte elever bør kunne starte senere på skolen enn året de fyller seks år vært tilbakevendende de siste 20 årene.

Direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet som ledet et utvalg som vurderte denne problemstillingen, har utalt bekymring for at gutter er blitt tapere i dagens utdanningssystem. Argumentasjonen gikk da ut på at skjevheten skyldtes biologiske forskjeller. Barnets kjønn og fødselstidspunkt gjør at jenter født tidlig på året kan i dette perspektivet være flere år «eldre» enn gutter født sent på året. Den dårlige nyheten for barnet som har fått et dårlig og ufortjent utgangspunkt til sin skolehverdag, er at dette for konsekvens får hele skoleforløpet.

Hva medfører så dette for barnet? Denne biologiske forskjell som medfører forskjellig tempo i modenhets utvikling har stor betydning, i alle fall om vi skal tro resultatene fra en ny norsk studie. «Vi fant store forskjeller i forskrivningen av ADHD-medisin. Barn som var født i november og desember hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke medisin for ADHD, sammenlignet med de som hadde bursdag i januar og februar».

Det sier stipendiat og barnelege Christine Strand Bachmann. Hun har ledet den nye studien som omfatter alle norske barn født mellom 1989 og 1998. Til sammen 488.000 personer. Bachmann tror det foregår en overmedisinering av de yngste barna i klassen.

Når fødselsdato medfører nærmest doblet risiko for å få en ADHD diagnose, blander en da ikke kortene? Skolehverdagen er krevende, og manglende modenhet for skolehverdagens krav er ikke en diagnose som skal medføre både stigmatisering og medikalisering. Det fortjener ingen. Forskning fra Thomas Nordal og Statistisk sentralbyrå viser også at barn født sent på året, blir langt oftere henvist til spesialundervisning av PPT.

For mange er dette en personlig tragedie. De opplever at skolen ikke er for dem. De får skolevegring og faller ut av undervisningen i storskolen og eller senere i skoleforløpet. Barnet bærer byrden og samfunnet konsekvensene.

Hva kan vi som foreldre gjøre dersom vi er urolige for barnet skolemodenhet? Kapittel 2. Grunnskolen § 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæring: «skal til vanlig ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkyndig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkelig langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsette skolestarten ett år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftlig samtykke fra foreldra kan kommunen i særlige tilfelle vedta å utsette skolestarten ett år.»

Utvalget ledet av Camilla Stoltenberg mente at reglene for utsatt skolestart med fordel kunne mykes opp.

Svært få – i snitt bare 0,6 prosent av årskullene med norske elever – har de siste åtte årene fått utsatt skolestarten. Hele 40 prosent av danske barn født mellom oktober og desember får utsatt skolestarten sin til året etter. 90 prosent dersom du er gutt og født i desember. Kanskje burde også flere norske barn vente ett år med skolestarten? Dette gjelder særlig barn som er født seint på året og som i tillegg er umodne for alderen sin. Ikke uventet viser forskning at konsekvensen av å oppleve manglende mestring har betydning både for barnets psykiske helse og mulighetene til å kunne fullføre utdanningsløpet.

Derfor må det jo være en fordel at det åpnes for at «umodne» førsteklassinger i langt større grad får muligheten til en tilpasset skolestart. Her bør også foreldrenes vurdering vektlegges mer enn den etablerte, obligatoriske, sakkyndige vurderingen.

Både Norge og Danmark har arbeidet konstruktivt med å få ned frafallet i skoleforløpet. Danmark har bedre resultater. De har særlig i dansk videregående skole gjort tiltak i skoleopplegget. Men mye kan tyde på at bruk av utsatt skolestart i Danmark er en medvirkende årsak til at de lykkes bedre. Ut fra dette erfaringsgrunnlaget bør foreldre som opplever at barnet ikke er skolemodent ta kontakt med rektor på skolen der barnet skal starte sin skolegang.

Som foreldre trenger vi veiledning da dette kan være en følelsesmessig vanskelig avgjørelse for oss å ta. Men det kan bli en meget viktig avgjørelse for barnet.