Et dyrt og ganske umulig tiltak

KOMMENTAR: Det er fint med mer fritid, men å innføre en sekstimersdag er ikke svaret.

Ingvild Leirfall, som startet debatten om sekstimersdagen i denne omgangen, sammen med SV-leder Kirsti Bergstø og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen på NRK. Foto: Skjermdump NRK

Debatten om sekstimersdag har blusset opp igjen etter at tidligere journalist, tobarnsmamma og gründer Ingvild Leirfall la ut en video på Instagram. Der illustrerer hun hvor lite tid barn og foreldre har igjen sammen i en travel hverdag.

For Leirfall ble løsningen å bytte jobb og kutte ned på arbeidstiden. Men helst skulle hun sett at det ble en endring for alle.

Budskapet er «gi oss sekstimersdag, lønn for omsorgsarbeid, ein omsorgsrevolusjon!».

Videoen er i skrivende stund likt av nesten 26.000 personer og har 1 million visninger.

Saken har blitt så stor at NRK viet en hel sending av Debatten til temaet. Og NRK har laget sin egen meningsmåling, der mer enn 70 prosent av de spurte som er i arbeid i dag, gjerne kunne ønske seg å jobbe bare 80 prosent med 100 prosent lønn.

Kanskje ikke så rart det? Hvem vil vel ikke ha litt mer fri?

Programfestet

Både SV og Rødt har programfestet at de ønsker å innføre sekstimersdagen.

«Jeg mener utfordringen er at man leter etter grunner til å stoppe ordningen, i stedet for å diskutere hva erfaringene faktisk viser, og hvordan det påvirker helsen, trivsel og hvilket samfunn vi ønsker,» sa SV-leder Kirsti Berstø til VG nylig.

Bergstø sa at hun «er trygg på at redusert arbeidstid vil gjøre det mulig for flere å jobbe fullt».

På Debatten sa Rødt-leder Marie Sneve Martinussen at over en tredjedel av kvinner jobber såkalt frivillig deltid, fordi den store belastningen på jobb gjør at mange ikke klarer å stå i fulle stillinger.

«Kostnaden tar de i dag selv, med lavere lønn og lavere pensjon,» sa hun.

Hvem betaler?

Men hvem er det egentlig som skal ta regningen for dette? Hvem skal betale for at alle skal jobbe bare 80 prosent for 100 prosent lønn? For når Rødt mener at «sekstimersdag vil gjøre det mulig for mange å gå fra deltid til heltid, med økt mulighet for å bli økonomisk selvstendig», betyr det jo også at de som faktisk jobber heltid skal kunne jobbe bare 80 prosent av det de jobber i dag. Med samme lønn.

«Vi jobber mer effektivt nå enn for 40 år siden,» sa Bergstø.

Så da handler det altså om å jobbe mer effektivt og utnytte tiden bedre. Det er kanskje greit for en som sitter på kontor og har en viss mengde arbeid som skal ferdigstilles.

Men hvor mye raskere kan en baker som er avhengig av heve- og steiketid egentlig jobbe? Og hvor effektivt kan man passe på barn i en barnehage eller ta vare på pasienter på et sykehus?

En rekke yrker er sånn at dersom folk bare skal jobbe seks timer til dagen, kreves det flere ansatte for å fylle de stillingene som trengs.

Forsøkene

I to år, fra 2023, jobbet ansatte i to barnehager, én i Stavanger kommune og én i Oslo kommune, 80 prosent med 100 prosent lønn.

Gjennom forsøket forsket konsulenter fra Rambøll Management Consulting på effektene av redusert arbeidstid i barnehagene. De fant positive effekter på ansattes arbeidsmiljø og overskudd, men ingen tydelig effekt på tjenestekvalitet eller sykefravær.

Lønnskostnadene økte som en konsekvens av flere ansatte. I en fireavdelings barnehage måtte de bemanne opp med rundt 3,5 årsverk for å ha nok ansatte på jobb. Hvis en barnehageansatt i gjennomsnitt koster 750.000 kroner i året, så blir kostnaden per år rundt tre millioner kroner.

Lavere sykefravær er en potensiell gevinst på lang sikt. Men det er langt fra sikkert at sekstimersdagen faktisk reduserer sykefraværet på lang sikt.

Ulike forsøk i arbeidslivet med innføring av sekstimersdag har vist forskjellige ting. Noen har vist at sykefraværet gikk ned, og så opp igjen. Andre viste en bedring, mens noen forsøk viste at sykefraværet faktisk gikk opp. På langtidsfraværet, som utgjør brorparten av sykefraværet, har forsøk vist at det ikke nødvendigvis har noen effekt.

Det er derfor ikke mulig å slå fast at redusert arbeidstid vil gjøre det mulig for flere å jobbe fullt.

For få folk

En ting er de økte kostnadene knyttet til sekstimersdagen. En annen ting er antall mennesker som trengs for å fylle hullene som oppstår.

Selv om SV og Rødt hadde fått det som de vil, ville det sannsynligvis ikke gå lenge før det ikke hadde vært nok folk til å fylle jobbene.

Alle framskrivninger viser at antallet eldre vil øke, mens antall personer i arbeidsfør alder vil gå ned. Ifølge regjeringens perspektivmelding fra 2024, vil det bare i helse- og omsorgssektoren være behov for over 180.000 ansatte innen 2060.

Innfører vi sekstimersdag, har regjeringen regnet ut at vi trenger 68.000 flere folk i helse- og omsorgssektoren bare på grunn av dette tiltaket. Og da kommer alle andre sektorer i tillegg.

Resultatet da blir dårligere velferdstjenester og potensielle økonomiske problemer for den enkelte bedrift.

Kravene

Alle som har hatt eller har små barn vet at denne fasen av livet er travel. Det var den før og det er den nå. Da er det lett å tenke at det hadde vært fint med litt ekstra fritid, med samme lønn.

Samtidig har vi i Norge både arbeidstid og ordninger for småbarnsforeldre i jobb som de fleste småbarnsforeldre i andre land bare kan drømme om.

Hva om det er unge foreldres krav til seg selv og andre, utenfor jobb, som er problemet? Hva om de som i dag har et yrke som er ekstra belastende ikke likevel klarer å stå lenger i jobb, selv om arbeidsdagen reduseres til seks timer? Hva med om det er måten turnuser er lagt opp på som er problemet?

Regjeringen la for noen dager siden fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Der manet finansminister Jens Stoltenberg til forsiktighet i pengebruken. Da er ikke tiden inne for å innføre et tiltak som ingen vet kostnaden eller følgene av for samfunnet.