Et rått men nødvendig maktgrep

4 hours ago 2

Venstresiden har lenge krevd at Oljefondet skal trekke ut alle sine investeringer i selskaper som kan knyttes til Israel. Bakteppet er Israels brutale krigføring i Gaza, og den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden.

SV stilte til og med et slikt uttrekk som et absolutt krav for i det hele tatt å forhandle med regjeringen om neste års statsbudsjett. Et løfte til velgerne som partileder Kirsti Bergstø riktignok gikk tilbake på etter at valget var over.

Nesten umulig nøtt

Både SV, Rødt og MDG har varslet at de ville gjøre Oljefondets investeringer til del av budsjettforhandlingene. Denne saken lå an til å bli en nesten umulig nøtt på rødgrønn side. Frem til finansminister Stoltenbergs rå maktgrep.

Han sørget for å få avgjort denne saken før budsjettforhandlingene engang hadde startet opp. Og fikk flertall for et vedtak som sikrer Oljefondet, også for fremtidige generasjoner. Sammen med Høyre, Frp, Sp og KrF. Altså ikke med Aps egne venner på rødgrønn side – bortsett fra Sp.

Alle er enige om at våre sparepenger ikke skal medvirke til krigsforbrytelser og brudd på folkeretten. Problemet er at de etiske retningslinjene for Oljefondet viser seg å favne altfor vidt. Og det er for mange gråsoner, og uklarhet om hvor direkte involvert et selskap kan være med aktører som bryter folkeretten før fondet må trekke seg ut.

Det ble tydelig da Oljefondet i sommer solgte seg ut av selskapet Caterpillar, etter tilrådning fra Etikkrådet. Selskapet produserer blant annet pansrede bulldosere som Israel har brukt i Gaza.

Alarmen gikk

Caterpillar er verdens største produsent av bygge- og anleggsmaskiner, og leverer motorer, turbiner og annet utstyr til for eksempel gruvedrift, olje- og gassindustrien og datasentre. Og mye annet. Over hele verden.

At noen av selskapets produkter også brukes av Israel, førte altså til at Etikkrådet konkluderte med at investeringen i dette selskapet brøt med det etiske regelverket.

Da gikk alarmen i Finansdepartementet. For i dagens sammenvevde verdensøkonomi henger alt sammen med alt. Det finnes knapt noe større selskap i verden som ikke har nær uoversiktlige kjeder av leverandører og samarbeidspartnere.

De største teknologiselskapene leverer sine ulike digitale og andre tjenester til de aller fleste industrier. Til både sivile og militære aktører. De opererer over hele verden. Ofte også i tilknytning til Israel. Som Airbnb, som blant annet SV vil ha ut av Oljefondet.

De syv største

Med dagens etiske regelverk er det stor risiko for at Etikkrådet ganske raskt kan komme til å gi råd om at Oljefondet må ut av flere av verdens største teknologiselskaper. Det kan omfatte selskaper som Microsoft, Alphabet og Amazon.

De syv største teknologiselskapene i verden utgjør 16 prosent av hele Oljefondet vårt. Dersom Oljefondet må ut av disse selskapene, vil vi ikke lenger ha et bredt globalt indeksfond. Med den forutsigbarheten og tryggheten det innebærer, både økonomisk og politisk.

Det kan i en slik situasjon bli vanskeligere å fortelle verden at fondet er våre felles sparepenger som vi forvalter på vegne av oss selv, og fremtidige generasjoner. Ikke noe annet. Bare det.

Oljefondet kan i verste fall bli en brikke i stormaktenes spill. Det er nettopp dette de har advart mot, alle de som gjennom mange år har vært opptatt av at vi ikke må politisere Oljefondet.

Bemerkelsesverdig

Vedtaket i Stortinget tirsdag innebærer blant annet at praktiseringen av de etiske retningslinjene settes på pause i en periode, mens hele regelverket gjennomgås.

Oljefondet skal selvsagt fortsatt foreta sine egne etiske vurderinger, det er ikke slik at fondet nå går over i et etikkløst rom. Stoltenberg viste i tirsdagens stortingsdebatt til at det er Oljefondet selv, ikke Etikkrådet, som har tatt initiativ i de fleste tilfellene der fondet har trukket seg ut av selskaper på grunn av Gaza-krigen. Det er betryggende.

Det er bemerkelsesverdig å se hvordan SV, Rødt og MDG aktivt unngår å gå inn i dilemmaene denne saken reiser. De svarer ikke på hva de mener om at Oljefondet risikerer å endre karakter dersom blant annet de store teknologiselskapene må ut av fondet.

De forholder seg ikke til at den linjen de ligger på, kan tappe fondet for store inntekter. Eller at deres politikk kan påføre både Oljefondet og Norge som eier av fondet, stor politisk risiko i en særdeles uoversiktlig og usikker verden.

Risikerer trøbbel

Det er lett å glemme hvor uendelig privilegerte vi er. Som et av ytterst få land i verden har vi penger på bok. Ikke gjeld. Det forplikter. Også overfor resten av verden. Ukraina. Gaza. Sudan. Vi er blant dem som bør bidra ekstra. Fordi vi kan.

Men ikke ved å sette vårt eget oljefond i spill. Det hjelper ingen.

Vedtakene i Stortinget denne tirsdagen er kanskje like viktige som handlingsregelen var da den i sin tid ble innført. Handlingsregelen setter grenser for hvor stor andel av Oljefondet staten kan bruke hvert år. Et nytt etisk regelverk kan hjelpe oss å manøvrere Oljefondet i en stadig mer komplisert og konfliktfylt verden.

Høyre, Frp, Sp og KrF har vist at de evner å se over partipolitiske skillelinjer når store verdier står på spill. De har tatt ansvar, og ikke latt snevre partipolitiske hensyn komme i veien for det som er rett.

Stoltenberg, på sin side, risikerer skikkelig trøbbel i høstens budsjettforhandlinger. Han vet hva han gjør. For ham er Oljefondets fremtid viktigst.

Er det fornuftig å gjennomgå Oljefondets etiske regelverk?

aJabNeicUsikker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article