Ett land tjener rått på Iran-krigen

Akkurat nå

– Bare i dag får vi en merinntekt på nesten 1,4 milliarder kroner på kun gass, sier investeringsdirektør i Nordea.

Et tankskip seiler i nærheten av Hormuz-stredet. Bildet er tatt 11. mars 2026. Foto: Stringer / Reuters

Krigen i Midtøsten fører til høye olje- og gasspriser verden over. I enkelte land, som i India, tar folk til gatene på grunn av prisøkningene.

Det startet for alvor da USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar. Siden har Hormuzstredet, hvor én femtedel av verdens oljeeksport passerer, i praksis vært stengt.

Dette fører til skyhøye merinntekter for Norge.

15 dager kunne dekket hele formuesskatten

– Bare i dag får vi en merinntekt på nesten 1,4 milliarder kroner på kun gass, sier investeringsdirektør i Nordea Robert Næss.

Olje- og gassprisene hoppet sist etter at det ble meldt om angrep mot et iransk gassfelt, South Pars. Det skjedde også etter et angrep ved raffineriet Ras Laffan i Qatar.

Slike angrep mot infrastruktur skaper stor bekymring i verdensmarkedet.

Næss understreker likevel at det var perioder i 2022 hvor gassprisene var enda høyere, og at Norge da tjente mer på økningen. Samtidig er det også nå snakk om en betydelig økning i inntekter.

Med dagens olje- og gasspriser gir det rundt 2,2 milliarder kroner i økte inntekter pr. dag, forklarer Næss. Til sammenligning ble det hentet inn rundt 33 milliarder kroner i formuesskatt i 2025.

– 15 dager med disse prisene, så har du dekket hele formuesskatten, sier Næss.

Flere år før det når samme pris

Situasjonen er nå svært usikker, og prisen vil trolig fortsette å stige så lenge krigen vedvarer. Samtidig peker Næss på at markedet forventer at prisene etter hvert vil falle jevnt og trutt.

– Det er forventet at de høye prisene vil stabilisere seg, men at de ikke går tilbake til det de har vært før krigen. Det vil først skje om rundt tre år, sier Næss.

Mulige utfall

– I verste tenkelige scenario, altså det som vil gi høyest oljepris, er dersom Trump fortsetter å bombe i Iran, oljeproduksjonen i Gulfen skades og landet ender i borgerkrig.

I et slikt tilfelle kan det tenkes at enkelte fraksjoner vil være tjent med å ødelegge for andre ved å gjøre det utrygt å seile gjennom Hormuzstredet, forklarer Næss. Det kan igjen føre til høye oljepriser over lang tid.

Det beste scenarioet for oljeprisen er at USAs president Donald Trump meddeler at de har vunnet krigen og trekker ut styrkene, forklarer investeringsdirektøren. Da kan Iran puste lett ut og reparere det som er ødelagt, samtidig som rederne vil føle seg trygge og trafikken tar seg opp.

Da kan oljeprisene etter hvert falle tilbake til rundt 60 dollar, før også gassprisene gradvis normaliserer seg. Dette beskriver Næss som et optimistisk utfall.

Et raffineri ved South Pars-feltet i Iran. Bildet er tatt 22. januar 2014. Feltet ble nylig angrepet. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

Større konsekvenser hver dag

For hver dag som går, kan ringvirkningene bli større. Matproduksjon er blant det som rammes på sikt.

Prisen på gjødsel, der olje og gass er sentrale i produksjonen, kan for eksempel stige. Dette kan føre til at folk kjøper mindre til neste år. Det vil igjen gi lavere matproduksjon og dermed noe høyere prisstigning, som kan bidra til høyere rente og lavere etterspørsel, mener Næss.

Det er vanskelig å se for seg et scenario hvor Norge kommer dårlig ut, forklarer Næss. Oljefondet kan tape penger om det går dårlig i verdensmarkedet.

– Men på de løpende inntektene ser det egentlig greit ut.