– Etter å ha lest Nina Lykkes nye bok, ble jeg irritabel og trist

Nina Lykke har skrevet en roman som først og fremst er tannløse variasjoner over de siste årenes samfunnsdebatter.

Nina Lykke evner aldri å se utenom de allerede opptråkkede stiene for den slentrende satiresjangeren om den sivilisasjonstrette psykologen. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen / Aftenposten

Så snart jeg var ferdig med å lese Nina Lykkes nye roman, «Hvor er de voksne?», skulle jeg male gjesterommet hjemme. Jeg gikk til arbeidet med et tungsinn. Jeg var irritabel, litt trist. Og det var rart, syntes jeg, at jeg skulle bære med meg noe så håpløst som denne romanen.

Jeg måtte ta en runde: Hadde jeg kanskje feilvurdert boken? Kan en dårlig roman feste seg i humøret på den måten? Var det noen kvaliteter i romanen jeg overså, var det noe ved Nina Lykkes lettbeinte skrivestil som lurte meg, at det egentlig skjulte seg et enormt juv av mening, klokskap og forståelse under den platte overflaten, og at det var forklaringen på at jeg var nedstemt?