«Etter å ha snakket med hjelpe­løse, pleie­tren­gende eldre, både her og i nabokom­munen, blir jeg ganske oppgitt og lei meg!»

Oppdatert:53 sekunder siden

Etter å ha snakket med hjelpeløse, pleietrengende eldre, både her og i nabokommunen, blir jeg ganske oppgitt og lei meg!

«Bo hjemme lengst mulig»? Det er greit så lenge en kan bevege seg  og ha glede av å bo hjemme! 

Tenk deg selv å vente på å få gå på toalettet, bli stelt, komme opp i en stol, få litt mat og medisiner. Og måtte spørre om alt. Og man må ikke glemme noe, for her kommer ikke noen innom før om noen timer igjen..

Hvem tenker psykisk helse? Hvem tenker på noe annet enn penger ? Hvem tenker dette er folk som har jobbet, stått på for familie og klart seg; nå skal de ikke regnes med! 

Pårørende kan være veldig tilstede om man har noen, men det er ikke en selvfølge for alle. Så søker noen om å få komme på litt avlastning på en omsorgsbolig for det blir for mye for de nærmeste, men nei, her er det ikke plass!?!

Tør du tenke på om du ble hjelpeløs og ikke kunne noen ting, tør du det? Skal vi snart ta den samtalen om å få hjelp til å dø med verdighet? Det er ikke verdig det som skjer nå!

Teknologi er bra , veldig bra, men det kan ikke erstatte nærhet, en prat, smil og omsorg.

Vi som hører til denne tsunamien, skal det virkelig være sånn?

Reidun S. Lundekvam