Etter at jeg sluttet å drikke, oppdaget jeg noe jeg ikke hadde ventet

Ikke den forskjellen du kjenner i kroppen der og da, men den som ligger dypere, i det som skjer når lyset er slukket og ingen ser hva som foregår i oss.

For søvn er en ærlig prosess. Det er vi som lurer oss selv.

I årevis trodde jeg at jeg sov bedre med alkohol i kroppen. Jeg sovnet fortere, og jeg våknet ofte uten å huske at jeg hadde vært våken i det hele tatt. Det er slik rus kan bedra oss: Den tar bort bevisstheten om uroen, ikke uroen selv. Det jeg trodde var god søvn, var egentlig bare en bedøvelse, en natt uten drømmer, uten dyp hvile, uten det livet som foregår når kroppen endelig får slippe.

Etter at jeg sluttet å drikke, oppdaget jeg noe jeg ikke hadde ventet: Stillheten i meg selv var brått mye høyere. Jeg hørte hver lille uro. Tankene, kroppen, minnene, alt jeg før hadde sløvet vekk, satt plutselig i førersetet. I starten trodde jeg noe var galt. Men det var bare det virkelige som kom tilbake.

For ekte søvn er ikke nødvendigvis behagelig i begynnelsen. Den kan være urolig, som hvisking fra et sted du ikke vil høre. Den krever at du ligger der med deg selv – ikke med en bedøvelse som tar over jobben.

Siden den gangen har jeg fulgt mange mennesker gjennom livets siste år. Mange av dem har brukt piller og alkohol for å få ro. Og jeg har sett det samme hos dem som jeg så hos meg selv: De sov, men de hvilte ikke. De våknet like slitne, som om natten hadde vært en mellomstasjon, ikke et verksted hvor kroppen reparerer og sinnet sorterer.

Når vi sover nøkternt, skjer det som skal skje: Drømmene kommer tilbake. Kroppen faller ned i den dype søvnen som ingen rusmidler kan etterligne. Det er en annen form for hvile, mindre spektakulær, mer ærlig.

Jeg tror mange av oss jager en søvn som skal føles god, i stedet for en søvn som faktisk er god. Vi vil sovne med et trykk på en knapp. Vi vil slippe stillheten, ansvaret, minnene. Men vi glemmer at søvnen ikke er en flukt. Den er en prosess, kanskje den mest helbredende vi har.

Jeg skriver ikke dette for å moralisere. Men jeg har erfart at en natt uten rusmidler ikke alltid er den letteste. Den er bare den mest virkelige. Og kanskje er det der forskjellen ligger: Ikke i hvor godt vi sovner, men i hvem vi våkner som.

For når alt kommer til alt, handler søvn, nøktern søvn, om å tørre å møte livet uten filter. Det er ikke alltid behagelig. Men det er alltid sant.