Kilder i EU-kommisjonen sier tollvedtaket ikke er påvirket av Norges motvilje mot å innføre resten av fjerde energipakke.
– Det fins ingen slik sammenkobling.
Det svarer en høytstående EU-tjenestemann på spørsmål fra norsk presse om hvorvidt beslutningen om å ikke unnta Norge fra EUs nye tollmur kan ha vært påvirket av Norges motvilje til å ta EU-lovgivning inn i EØS.
EU vedtok tirsdag å innføre beskyttelsestoll på såkalte ferrolegeringer.
Ifølge tjenestemannen er det helt riktig at Norge har lekser å gjøre når det gjelder EØS-etterslepet.
– Men Norge og Islands meritter med tanke på overholdelse av regelverket har ingen relevans her, sier tjenestemannen, som uttaler seg på betingelse av anonymitet.
Politisk krise
Hjemme i Norge utløste etterslepet politisk krise da statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet i vinter insisterte på å dra tre direktiver fra EUs Ren energi-pakke, også kalt fjerde energipakke, inn i EØS.
Senterpartiet svarte ved å gå ut av regjeringen.
I kjølvannet av krisen gjorde Støre det klart at det ikke er aktuelt å innføre de øvrige fem rettsaktene i energipakken de nærmeste fire årene.
TV 2 er kjent med at Støre-løftet har provosert EU.
Men EUs beslutning om ikke å unnta Norge fra den nye beskyttelsestollen på ferrolegeringer er rent økonomisk begrunnet, ifølge EU-kommisjonen.
– Norge er simpelthen den største eksportøren av disse produktene til EU, sier tjenestemannen.
– Og det er vanskelig å gjøre noe med dette problemet og uten å gjøre noe med den største eksportøren.
Første mann til mølla
Norge sto i fjor for hele 43 prosent av EUs import av ferrolegeringer. Ingen andre eksportører er i nærheten av å ha en like stor markedsandel.
Ferrolegeringene produseres ved smelteverk flere steder langs norskekysten. Alt i alt har disse smelteverkene mer enn 2.000 ansatte, og de er hjørnesteinsbedrifter i flere norske lokalsamfunn.
Tollregimet som nå innføres, innebærer at Norge hvert kvartal får tildelt en tollfri kvote på 75 prosent av det vi i snitt har eksportert per kvartal mellom 2022 og 2024.
Denne kvoten fylles opp etter første mann til mølla-prinsippet.
Eksport som overstiger kvoten, blir ilagt toll opp til en minstepris som EU fastsetter. Minsteprisen er ment å sikre at driften ved EUs egne smelteverk blir lønnsom.












English (US)