17 hours ago
5
EU trenger ikke lenger å stemme over frysing av russiske midler hver sjette måned. Nå er det besluttet at midlene skal fryses på ubestemt tid.
Foto: Virginia Mayo / AP
Europeiske land har siden invasjonen av Ukraina i 2022 sanksjonert Russland ved å beslaglegge og «fryse» store midler. I disse dager forhandles det i EU om muligheten til å bruke disse midlene til å utbetale et såkalt erstatningslån til Ukraina. Beslutningen om at midlene kan fryses på ubestemt tid, anses som et stort forsert hinder.
Russland har reagert kraftig på planene om å bruke pengene til å støtte Ukraina og har omtalt det som stjeling.
Så langt utgjør de fryste russiske midlene i Europa som omfattes av regelendringen, rundt 210 milliarder euro. Det tilsvarer rundt 2500 milliarder norske kroner.
Videreføringen av ordningen har til nå vært avhengig av at alle EU-land enstemmig er enige hver sjette måned. Det har ført til risiko for at land som Ungarn og Slovakia, som har bedre relasjoner til Russland, på et punkt kunne ha tvunget EU til å gi pengene tilbake.
Rundt 165 milliarder av de 210 fryste milliardene skal etter planen brukes til å gi et lån til Ukraina for å dekke utgifter til militære og sivile behov i 2026 og 2027. Lånet tilbakebetales først når Russland har betalt krigsskadeerstatning til Ukraina.
Det jobbes for å få en avklaring rundt erstatningslånet før jul. Det europeiske råd skal møtes 18. desember for å sluttføre detaljene i erstatningslånet.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.
English (US)