EU har vedtatt tollmur – nederlag for Norge

«Et viktig skritt for å beskytte EU-industrien», skriver EU-kommisjonen i en pressemelding tirsdag. 

Det er første gang siden 2002 at slike beskyttelsestiltak fra EUs side også rammer Norge og EØS. I 2002 var det en ståltoll som ble innført. Denne gangen gjelder beskyttelsen såkalte ferrolegeringer, en type jernlegeringer som er viktige i produksjon av stål.

Norge har kjempet hardt for å få stoppet forslaget, men lobbykampanjen var altså mislykket. 

Kvotesystem

Vedtaket betyr at import av ferrolegeringer fra nå av vil bli ilagt toll opp til en fastsatt minstepris hvis importen overstiger 75 prosent av det gjennomsnittlige nivået i perioden fra 2022 til 2024.

Beskyttelsen varer i tre år, og kvotene er fastsatt per land.

Norge er i dag den uten sammenligning største leverandøren i sektoren og står for over 40 prosent av ferrolegeringene EU importerer.

Produksjonen skjer ved smelteverk som til sammen har over 2.000 ansatte, og som er hjørnesteinsbedrifter i flere norske lokalsamfunn.

Det hersker nå stor usikkerhet rundt hvordan det nye tollregimet vil ramme disse bedriftene.

Hard konkurranse

Formålet med de nye beskyttelsestiltakene er å hjelpe EUs egen industri og forhindre at smelteverk i EU-land som Polen og Slovakia bukker under i den globale konkurransen.

Bakteppet er økende import, fallende priser og stigende kostnader, noe som har ført til voksende underskudd de siste årene.

Norge har argumentert for at slike tollmurer ikke har noe i EØS og det indre marked å gjøre.

EU-kommisjonen har for sin del nektet å gi unntak og har begrunnet dette med at ferrolegeringer fra Norge og Island importeres til EU til priser som ligger lavere enn produksjonskostnaden ved EUs egne smelteverk.

Import fra Norge og Island bidrar derfor til å presse prisene nedover.

«Som en konsekvens har EU-produsenter vært ute av stand til å heve prisene til nivåer som er tilstrekkelig til å dekke økende kostnader», skriver EU-kommisjonen i sin begrunnelse for tollen.