EU-krangelen om Ukraina fikk heldigvis en løsning

AFTENBLADET MENER: EU fikk i tolvte time på plass et nytt gigantlån til Ukraina. Den vanskelige veien til målet forteller mye om krisen i Vesten etter at Trump kom tilbake.

Han fikk ikke viljen sin, mannen som protesterte i Brussel torsdag. Men mer penger til Ukraina ble det likevel. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB

EU har tatt beslag i russiske verdier for hundrevis av milliarder kroner etter at Russland invaderte Ukraina i 2022. Disse midlene, mener en rekke av lederne i EU-landene, bør kunne brukes til å sikre at Ukraina ikke går tom for penger, noe det er akutt fare for.

Men forhandlingene om dette spørsmålet ble så vanskelige at EU til slutt landet på en nødløsning: EU gir i stedet et lån til Ukraina med sikkerhet i egne midler, ikke russiske.

Balgia var blant landene som protesterte kraftigst på å bruke den russiske statens penger på støtte til Ukraina. Russiske kapitalreserver verdt over 1600 milliarder norske kroner er sikret av en finansinstitusjon i Brussel, og belgiske myndigheter frykter at de kan komme til å måtte erstatte Russland dersom de russiske pengene blir brukt i Ukraina.

Også andre europeiske land har slike fryste, russiske midler.

Bakteppet er at USA, med president Donald Trump i spissen, har stanset pengestøtten til Ukraina og presser på for en «fredsløsning» som i realiteten innebærer full seier for Russland.

Dette skaper stor frykt i EU, og i Norge, for at en våpenhvile i Ukraina bare vil bli en anledning for Russland til å ruste ytterligere opp, og deretter fortsette sin aggresjon mot andre land, som for eksempel de baltiske.

Ukrainas president Volodomyr Zelensky besøkte selv det kritiske toppmøtet i EU, hvor han blant annet sa at manglende økonomisk støtte til Ukraina nå kan gi en regning i blod seinere.

Russlands president Vladimir Putin holdt en tale denne uken der han kom med nye trusler mot Europa og snakket om en «buffersone» mellom Russland og Vest-Europa. Dette skaper naturlig nok sterk bekymring i land som Polen, som for sin del ruster kraftig opp.

Det ble til slutt oppnådd enstemmighet i EU for et lån på 90 milliarder Euro, eller over 1000 milliarder kroner. Dermed unngår Ukraina en kollaps i statsfinansene samtidig som landet står i en uhyre kritisk militær situasjon.

Det later ikke til å være noen grenser for hvor mange unge liv Putin er villig til å ofre ved fronten. Blodbadet mellom skyttergravene fortsetter med uforminsket styrke, og Russland har oppnådd et visst overtak den siste tiden.

EU-pakken er et kraftig eksempel på hva som må bli melodien framover: Et Europa som må ta ansvar for sin egen sikkerhet. USA er ikke lenger en stabil alliert. Og Russland er en aggresiv, fiendtlig stat med territorielle ambisjoner. Avskrekking gjennom troverdig og moderne europeisk militærmakt er svaret på det.