2 days ago
15
Kilder til TV 2:
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa ja til tre av de åtte lovene i EUs energipakke. EU ba om én til – og satte fristen til mai.
Publisert 13.06.2025 15:40 Sist oppdatert nå
I et møtereferat fra Brussel som nylig ble offentlig tilgjengelig, kommer det fram nye opplysninger om hvordan EU har presset Norge i energisaken.
Møtet fant sted 25. november i fjor, to måneder før krisen som førte til at regjeringssamarbeidet brøt sammen og Senterpartiet gikk ut.
Krisen ble utløst da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) insisterte på å ta tre direktiver fra EUs Ren energi-pakke, også kalt fjerde energimarkedspakke, inn i EØS.
Det kunne Senterpartiet ikke leve med.
Men i møtereferatet fra 25. november kommer det fram at EU-kommisjonen egentlig ba Norge om mer.
Pakke på fem
Det var på det faste halvårige møtet i EØS-rådet i Brussel det skjedde.
Den norske delegasjonen var ledet av utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), mens EU-kommisjonen var representert ved visepresident Maros Sefcovic. Han er Brussels EØS-general og den viktigste motparten i mange diskusjoner mellom EU og Norge.
I møtet tok Sefcovic opp det store etterslepet av EU-lover som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Her er det helt nødvendig med framskritt, advarte han.
Spesielt på energi.
– Vi bør sette en felles ambisjon – og ta sikte på å innlemme en pakke med energilover innen neste EØS-rådsmøte i mai 2025, sa Sefcovic.
Og la til:
– Jeg tenker spesielt på energieffektiviseringsdirektivet, fornybardirektivet, styringsforordningen, bygningsenergidirektivet og REMIT.
Eide svarte ifølge møtereferatet at han merket seg budskapet om etterslepet og var enig.
Oppsiktsvekkende brev
Fra før har det vært kjent at EU-siden har presset Norge hardt for å få fornybardirektivet inn i EØS.
Allerede i mars i fjor sendte EUs daværende energisjef Kadri Simson et oppsiktsvekkende brev til energiminister Terje Aasland (Ap) der hun indirekte truet med straffereaksjoner hvis ikke fornybardirektivet ble innlemmet i EØS innen fem måneder.
«Kommisjonen vil vurdere ethvert nødvendig skritt», skrev Simson.
Kilder på både norsk side og på EU-siden har fortalt TV 2 at lignende advarsler var formidlet muntlig i flere møter månedene i forveien, uten at noe skjedde.
EUs utvidede forespørsel og nye tidsfrist fra møtet i november i fjor er tidligere blitt omtalt av nisjenettstedet Energi og Klima.
Fem i fryseboksen
Fredag ga Stortinget sitt endelige ja til de tre energidirektivene som utløste krisen i januar.
Dermed har Norge godtatt tre av de fem EU-lovene i Sefcovics pakke. Men styringsforordningen og REMIT gjenstår.
Da regjeringssamarbeidet med Senterpartiet brøt sammen, gjorde Støre det klart at det ikke er aktuelt for Arbeiderpartiet å innføre de øvrige fem rettsaktene i Ren energi-pakken – verken i denne stortingsperioden eller i neste.
Det inkluderer den nevnte styringsforordningen.
REMIT – en forordning som skal hindre manipulering av energimarkedet og sikre større åpenhet – ligger derimot utenfor EUs Ren energi-pakke.
Misnøye i Brussel
Støre-løftet har ikke falt i god jord i Brussel.
TV 2 får opplyst fra kilder på både norsk side og på EU-siden at saken er kommet opp gjentatte ganger i møter mellom Norge og EU i vår.
EU trår riktignok forsiktig i offentlige uttalelser, noe som forklares med at Europa i dag har stort behov for å framstå samlet og sterkt i en verden preget av uro. I en slik kontekst er terskelen for å krangle åpent med Norge høyere enn den ellers ville ha vært.
Men ifølge TV 2s kilder har EUs budskap bak lukkede dører vært krystallklart: Norge kan ikke si nei til de fem rettsaktene som gjenstår.
Svaret på norsk side har da vært at Norge ikke stopper arbeidet med de fem rettsaktene, og at den tekniske dialogen med EU fortsetter.
Ikke et endelig nei
Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Energidepartementet minner om at Støres beslutning om å legge resten av energipakken på is er noe annet enn et veto.
– Regelverket er EØS-relevant, og regjeringen har sagt at det ikke er snakk om å benytte reservasjonsretten. Vi jobber derfor videre med dette og har god dialog med EU-kommisjonen om disse spørsmålene, sier Bergmål i en skriftlig uttalelse til TV 2.
Ifølge henne vil regjeringen bruke den tida som trengs.
– Dette gjelder også REMIT og styringsforordningen, sier hun.
Forbeholdet er likevel sterkest når det gjelder de fire rettsaktene som Sefcovic utelot fra sin pakke – det såkalte markedsregelverket.
– Der har regjeringen vært tydelige på at det er utfordrende for Norge å ta inn dette regelverket slik situasjonen er i dag, med den store ustabiliteten i det europeiske kraftmarkedet, sier Bergmål.
English (US)