- EUs utenrikssjef Kaja Kallas mener Europa trenger et sterkere forsvar og mer selvtillit.
- Norge deltar aktivt i EUs forsvarsplaner og samarbeid.
- Kallas påpeker at EU må bli mer selvstendig og mindre avhengig av andre land.
- EU jobber for å øke forsvarsinnsatsen, inkludert i Arktis.
Som visepresident i EU-kommisjonen med ansvar for utenriksområdet, er Kaja Kallas (48) en av Europas aller mektigste politikere.
Stabelen av hendelser og krisemøter i januar kan ta pusten fra de fleste. Kallas må håndtere det meste som har rammet Europa de siste ukene: Trumps krav på Grønland, krigen i Ukraina som fortsetter, og Nato-samarbeidet hvor USA og Europa glir fra hverandre.
– Jeg spurte meg selv før helgen: Hvor lenge skal januar vare, sier hun til VG i et eksklusivt intervju i Oslo.
For to uker siden forsøkte hun seg på en spøk om det å drikke i krevende tider i et lukket møte i Europaparlamentet. Men mer om det senere.
Bygger nye allianser
– Hva er EU-kommisjonens plan for å gjøre Europa mer uavhengig av USA?
– Det vi gjør, er å bygge opp vårt eget forsvar og vår egen forsvarsindustri. Det hjelper også Nato fordi 23 av våre medlemsland er også i Nato. Noen kapasiteter er for dyre til at landene kan skaffe dem hver for seg. Så vi presser på for å få til samarbeid om investeringene. Vi ønsker et sterkt Nato. Og vi bygger allianser utenfor EU med Norge og en rekke andre land. Vi signerte en sikkerhetsavtale med India i forrige uke.
– Er du enig med Nato-sjef Mark Rutte om at de drømmer som tror at Europa kan forsvare seg selv uten USA?
– Det kommer an på hvilken tidsramme vi snakker om. Men Europa trenger ikke bare å bli mer selvstendig, men vi trenger også å ha mer selvtillit i Europa. Vi har erfart hva det krever, å bli uavhengig av russisk gass, av kinesisk teknologi. Vi har lært at vi er sårbare for avhengighet og vi må bli sterkere og mindre avhengig av andre.
Så raskt vi bare kan
– Hva slags tidsramme har vi for å styrke vårt eget forsvar?
– Gjeldende plan er innen 2030. Men det er jo ikke slik at Putin ser på Europa og tenker at de er ikke klare ennå så vi lar være å angripe. Vi må passe på, og bygge oss opp så raskt vi bare kan. Det skjer nå, sier hun,
– Skal EU og Nato ruste seg bedre i Arktis fordi det er nødvendig, eller fordi president Trump krever det?
- I en årrekke har Russland bygget opp sitt militære nærvær i Arktis. Våre norske venner har i mange år sagt at vi må være mer oppmerksomme på det som skjer i nordområdene. I EUs nåværende strategi for Arktis var det mest fokus på miljø. Nå er vi i gang med en ny strategi, fordi sikkerhet også må adresseres.
Sårbarhet
– EU erstatter russisk gass i stor grad med flytende gass fra USA. Er det å skaffe seg en ny sårbarhet?
– Det må vi være oppmerksomme på. Det er aldri smart å legge alle egg i en kurv. På energi er Norge en god partner.
– Er Europas energibehov avhengig av at Norge kan levere mer gass? Og vil EU da endre syn på forbudet mot å ta ut olje og gass fra arktiske områder?
– VI har på ingen måte gitt opp målet om en fossil-fri fremtid. Så når vi lager en ny strategi for Arktis må vi vurdere risiko for klima og miljø, men også den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, og forsyningssikkerhet.
Ukraina: Lave forventninger
I alle taler og intervjuer, er Kaja Kallas opptatt av å minne om at Russland er den største sikkerhetspolitiske utfordringen, og at støtten til Ukraina er helt avgjørende.
Nå tar EU opp enorme lån for å støtte Ukraina.
– Hva slags forventinger har du til de nye forhandlingene mellom Russland, USA og Ukraina som starter senere denne uken?
– Russlands posisjon er fortsatt at de virkelig ikke ønsker fred. Angrepene fortsetter og lidelsene for folk i Ukraina er enorme. Senest denne uken angrep de en buss og en fødeavdeling. Dette er åpenbare krigsforbrytelser. Husk at 93 prosent av de russiske angrepene er mot sivile mål - noe som er strengt forbudt under internasjonal lov.
– Jeg har ingen høye forventninger om at Russland ønsker å avslutte krigen. Da trenger vi også å høre innrømmelser fra russisk side. De fleste kriger slutter ved forhandlingsbordet, og Ukraina kan selvfølgelig også måtte ta noen tøffe veivalg.
Russland eier problemet
– Vi hører mindre fra USA om å presse Russland, men mye om at Ukraina må gi opp territorier. Kan vi stole på at USA står på Ukrainas side i forhandlingene?
– Men om du zoomer ut, så er det Russland som eier problemet. For å få varig fred er det opp til Russland å gi noe ved forhandlingsbordet. Russland vil vi skal tro at de kan fortsette krigen til evig tid, men det stemmer ikke. De er under mange typer press: Økonomien går ekstremt dårlig. De bekymrer seg ikke over tapet av soldater, men over kostnadene ved å rekruttere nye. Uten mulighet til lån i utlandet, må skattene opp.
– Men Europa, USA og Ukraina har vel fortsatt ikke noen felles strategi på hvordan krigen skal ende?
– Europa har støttet president Trumps initiativ til forhandlinger. USA har presset hardt på for å få til en fredsavtale men det har vært totalt ensidig så lenge vi ikke har sett noen tegn til russisk bevegelse. Vår strategi har vært å øke presset på Russland slik at de slutter å late som om de forhandler, og til at de faktisk forhandler. Der er vi ikke ennå, og derfor trenger vi at USA er om bord og fortsetter presset.
Tid for å drikke?
Politico har referert en uttalelse fra Kallas om at dette er et godt tidspunkt for å begynne å drikke, dersom man er disponert for det.
Kaja Kallas ler godt av spørsmålet.
– Det var 20.januar, i et møte med ledere i EU-parlamentet, at jeg slo en spøk. Og jeg var lettet over at ikke noe av det andre jeg sa, lekket ut!
Så forteller hun:
– Folk sa at de var usikre på om de skulle si «godt nytt år» fordi den internasjonale situasjonen var så deprimerende. Da fortalte jeg at i mitt hjemland Estland skal du ikke si «godt nytt år» etter 7. januar. Om du likevel gjør det, så må du bøte med en flaske. For meg ville det bety mange flasker å drikke. Det var da jeg sa at slik verden ser ut nå, hadde det kanskje vært en god ide å starte å drikke.
–

1 hour ago
1





English (US)