Eva vant diskrimineringssak: Apotek 1 måtte endre løsninger for blinde

De fleste av oss tar det som en selvfølge: Vi går inn på apoteket, trykker på en skjerm, tar en lapp og venter på tur.

For blinde Eva Kirkevik er ikke dette like enkelt.

– Det er kølappsystem med touchskjerm. Jeg kan ikke se hva som står der, og jeg kan ikke lese lappen som kommer ut. Når det sier «pling» i taket, aner jeg ikke om det er min tur, og jeg vet ikke hvilken kasse jeg skal til, forklarer Kirkevik.

For tre år siden opprettet hun sak hos Diskrimineringsnemnda. Nylig kom svaret:

Apotek 1 i Bergen har diskriminert henne. Verken køsystemet eller lokalet var tilrettelagt for at hun kunne klare seg selv.

Med slike touch-løsninger er det umulig for blinde og svaksynte å vite hvor en skal trykke for å få ut kølapp på apotekene.

Foto: Dina Nybø Olavsen / NRK

– Slike løsninger er over alt i samfunnet, og det virker som ingen har tenkt på at dette stenger folk ute. Men nå har jeg fått det konstatert i Diskrimineringsnemnda.

– Teknologien finnes

Apotek 1 mente det ble for dyrt å utvikle ny teknologi for noen få kunder. De hevdet også at teknologien for kølappautomater ikke finnes i dag.

– Jeg bruker teknologien hver dag. Det fins skjermlesere, det fins høyttalere som kan snakke. Det går an, sier Kirkevik.

Kjeden foreslo i stedet å styrke rutinene slik at ansatte hjelper blinde kunder manuelt, fremfor å bygge om lokaler og systemer.

– Jeg har opplevd at ansatte har trykket på knappen for meg og blitt stående ved siden av meg til det var min tur. Det er nedverdigende å stå der og oppholde en ansatt så lenge.

Etter tre år er nå ett apoteket i Bergen utbedret.

Ledelinjer i gulvet viser vei til reseptautomaten, en fysisk knapp er på plass, og en stemme forteller henne hvilket nummer hun har fått.

Kirkevik har testet utbedringene på sin egen Instagram:

– Totalt i Norge er det 1.070 apotek. Så det blir jo en stor jobb, sier hun.

Et problem i hele bransjen

Apotek 1 har 450 filialer i Norge. Dommen fra Diskrimineringsnemnda gjelder kun den ene filialen Kirkevik klagde inn.

NRK har spurt Apotek 1 om de skal utbedre resten av apotekene sine. Kjeden svarer med å peke på hele bransjen.

– Siden dette gjelder alle norske apotek, mener vi bransjen bør finne frem til felles løsninger og standarder, skriver de i en e-post.

Kjeden opplyser videre at de har testet ut ledelinjer på enkelte apotek, men har ikke bestemt seg for veien videre.

I samme e-post viser de til at norske apotek ekspederer rundt 75 millioner resepter hvert år.

– Dette har ikke vært løftet som et systematisk problem, noe som tyder på at de aller fleste kunder, inkludert svaksynte og blinde, i det store og hele har blitt godt ivaretatt.

Viser en svakhet i vernet

Selv om Kirkevik vant frem, har Diskrimineringsnemnda kun myndighet til å dømme i enkeltsaker.

– Siden vi er et domstol-lignende organ har vi dessverre ikke mulighet til å ta initiativ til de andre apotekene. Vi er helt avhengig av at noen klager inn det enkelte apotek, sier Ashan Nishantha i Diskrimineringsforbundet.

Det betyr i praksis en endeløs rekke med enkeltklager.

Terje André Olsen, forbundsleder i Blindeforbundet, mener dette viser en svakhet i diskrimineringsvernet.

– I og med at det ikke får følge for andre. For å få til dette, så må jo folk klage inn 450 steder for å få hele kjeden til å etterleve det som er gjeldende regelverk.

Olsen er tydelig på hvilket ansvar som hviler på bransjen:

– Hvis man skal drive apotek, så må man kunne drive for alle innbyggere. Hvis man syns at det er et urimelig krav, så må man jo gjøre noe annet enn å drive apotek.

Han håper likevel saken kan bane vei for fremtiden.

– Den setter jo presedens i den sammenhengen at vi kan vise til det, og at det går an å vise til det når man klager andre steder.