Færre politifolk med våpengodkjenning: – Svekker folks trygghetsfølelse

Alle politifolk som kjører patrulje og utfører operative oppdrag i Norge, må minst ha en såkalt IP4-godkjenning for å kunne bære våpen i tjeneste.

I 2020 var det over 5400 politifolk med denne typen godkjenning her i landet. Siden den gang har det bare gått nedover – hvert eneste år.

Fra 2020 til og med andre kvartal av 2025, som er de siste tilgjengelige tallene fra Politidirektoratet (POD), har antall polititjenestepersoner med IP4-godkjenning gått fra 5414 til 4783.

Ved utgangen av andre kvartal i fjor var antallet altså redusert med over 630 i løpet av fire og et halvt år.

– De som ikke har IP4-godkjenning kan ikke utføre det mange kanskje tenker på som normal, operativ polititjeneste.

Det sier hovedtillitsvalgt for Politiets Fellesforbund i Telemark, Kristian Myhra.

– I ferd med å miste reserven

Han viser til eksempler som ransaking, pågripelser og håndtering av personer som utgjør en trussel for samfunnet.

– Politiet er i ferd med å miste den reserven man har av personer som kan utføre alle typer operativ tjeneste.

Myhra opplyser at kravet for godkjenning er 48 timer med operativ trening.

– Det omfatter blant annet førstehjelp og bilkjøring. Man må i tillegg bestå en skyteprøve for de våpnene man skal benytte i tjenesten.

– Handler om prioritering

Myhra mener hovedårsaken til nedgangen er at etterforskere ikke får mulighet til å trene tilstrekkelig for å få godkjenning.

– Arbeidsgiver har vurdert det slik at man ikke kan tillate seg å bruke ressurser på at ansatte i den type stillinger reiser på IP-trening og får godkjenning.

– Så det skyldes ikke at de som avlegger skyteprøve ikke består?

– Nei, det har absolutt ingenting med det å gjøre. Dette handler i bunn og grunn om fordeling av ressurser og prioritering av IP-trening, sier Myhra.

Høyre-topp: – Alarmerende

Også stortingsrepresentant Helene Røsholt (H) reagerer på at norsk politi har mistet flere hundre tjenestepersoner med våpengodkjenning de siste årene.

– Dette er alvorlig og svekker folks trygghetsfølelse.

Røsholt påpeker at det har blitt mer kriminalitet her i landet og at det er mer organisert kriminalitet enn noen gang.

– Når det samtidig blir så mange flere politifolk uten våpengodkjenning, så er det alarmerende, sier Høyre-politikeren fra Skien.

Røsholt, som sitter i Stortingets justiskomité, stilte nylig spørsmål til justisministeren om hva hun tenker om situasjonen.

– Opp til politimesterne

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener det er opp til den enkelte politimester å beslutte behovet for tjenestepersoner med en slik godkjenning.

– Det vil alltid gjøres en prioritering av hvordan tjenestepersoner benyttes på mest hensiktsmessig måte. Antallet innsatspersonell i politiet vil variere gjennom året, særlig i kategorien IP4, skriver statsråden videre i sitt svar til Røsholt.

NRK har også stilt flere spørsmål til politidirektør Håkon Skulstad i denne saken, men det er fungerende seksjonssjef Trond Magnus Kristiansen i Politidirektoratet som svarer.

– Vil endre seg

I likhet med justis- og beredskapsministeren mener han det er opp til politimesterne å beslutte behovet i sitt politidistrikt.

– Tallene på IP4-godkjente personer vil endre seg gjennom året da tjenestepersoner bytter roller, er i permisjon, eller bytter tjenestested fortløpende, skriver Kristiansen.

Leder for politiet i Telemark, Dag Størksen, skriver i en kommentar til NRK at normalen for hele landet er at etterforskere ikke har godkjenningen.

– I stedet for IP-trening har de 48 timer med obligatorisk opplæring knyttet til temaer innenfor etterforskning, sier Størksen.