13 hours ago
2
KI-genererte bilder av norske energiprosjekter spres i sosiale medier. Medieprofessor frykter vi bare ser starten på et kjempeproblem.
Publisert 01.08.2025 16:55
Den siste tiden har flere KI-genererte bilder av grønne energiprosjekter i Norge spredt seg i sosiale medier.
Et innlegg har blitt «liket» 80.000 ganger og delt hele 20.000 ganger. Mange i kommentarfeltet går fem på, og tror dette er ekte.
Det er enormt med engasjement, sier professor Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo. Han forsker på KI og syns innleggene om grønne energiprosjekter er merkelige.
– Dette virker veldig rart. Det er ikke helt lett å skjønne hva motivasjonen bak dette skal være.
Politikk eller penger?
Flere av kontoene som sprer bildene har flere titalls tusen følgere på Facebook. Kanskje motivasjonen er politisk, spør Brandtzæg.
– Det er mange som ønsker å markedsføre Norge som et miljøfyrtårn, samtidig som man ønsker å fokusere på at teknologi skal hjelpe oss ut av klimakrisen, sier han.
Men det kan også være penger som driver kontoene, mener han.
– Det kan jo være at de ønsker å tjene penger, at de vil få trafikk på nettsiden sin.
Han er usikker på om de falske bildenes spredning kan karakterisere som svindel.
– Hvem skal ha interesse av å drive og lage denne typen falske nyheter om Norge? Altså, dette er veldig rart.
– Ender som en KI-generert søppelplass
Professoren opplever at KI-genererte bilder brukes mer og mer på sosiale medier.
– Det tar lang tid for mennesker å knipse og lage bilder, mens man kan lage flere hundre KI-genererte bilder i løpet av få minutter og pøse de ut på slike kanaler. Etter hvert kan man få roboter til å gjøre dette, og da kommer dette til å bli et stort problem.
Brandtzæg frykter at internettet kommer til å ende opp som en «KI-generert søppelplass».
Professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Bergen, Andreas Opdahl, reagerte da han så bildene mens han skrollet på telefonen.
– Da jeg kom over drivhus-bildet slo det meg som iøynefallende og vakkert, men samtidig noe uvirkelig, særlig gjennom belysningen. Derfor ble jeg raskt skeptisk til saken, selv om nyhetene som ble formidlet var svært positive.
Han er enig med Brandtzæg i at dette er et problem som blir mer og mer utbredt.
– Allerede i dag er utviklingen kommet så langt at man ikke kan stole på det man ser. Dette gjelder særlig i medier som ikke er redaktørstyrte eller som er grundig og eksplisitt kvalitetskontrollert av andre ansvarlig aktører.
– Hva kan vi gjøre for å bøte på dette problemet?
– Det er nødvendig å styrke informasjons- og mediekompetansen i befolkningen. Vi må alle bli mer kritiske og flinkere til å vurdere og etterprøve både kilder og innhold, særlig på sosiale medier. Ikke minst må vi bli flinkere til å tenke oss om før vi deler videre. Teknologi alene er ikke nok til å løse problemene med bevisst KI-generert feilinformasjon.
Slik unngår du på bli lurt
– Kan det være at folk går fem på innlegg som dette fordi de ønsker gladsaker på klima?
– Det kan hende, folk ønsker i hvert fall en løsning på en ganske fortvilet situasjon, sier Brandtzæg.
Han har noen enkle råd du kan følge om du vil unngå å bli lurt av falske bilder.
– Det er ulike fremgangsmåter man kan bruke. Man kan lene seg på det sosiale nettverket som kommenterer på disse tingene. Det er ofte mange som kommenterer, og da kan man se om det er noen andre som har stilt spørsmål ved bildet eller som sier at det er KI-generert.
Og som alltid, må man være kildekritisk, råder Brandtzæg.
– Man kan se etter kilden. Hvem er det som legger det ut? Hva har de å tjene på å gjøre det? Er det en troverdig kilde som legger ut dette bildet?
Det tredje og siste tipset hans er å analysere bildene.
– Én ting å se etter, er at disse KI-genererte bildene ofte ser litt naivistisk oppstilt ut. Noe annet er at disse eksemplene ser litt tegneserie-foto-blanding ut, selv om bildene blir mer og mer fotorealistisk, sier Brandtzæg og legger til:
– Det blir vanskeligere å skille ekte og falsk på nett. Her kommer mange til å slite framover.
English (US) ·