7 hours ago
1
Det falske bildet er sett av ti millioner. Grepet er et forsøk på å endre fortellingen om virkeligheten, sier norsk medieforsker.
Publisert 16.12.2025 23:07 Sist oppdatert 52 minutter siden
– Jeg så disse bildene da jeg ble gjort klar til operasjon, og vil ikke verdige denne avskyelige kampanjen med en kommentar, sier Arsen Ostrovsky til Daily Telegraph.
Falske bilder av den jødiske mannen etter terrorangrepet ved Bondi Beach i Sydney spres i sosiale medier, skriver den australske avisen.
Like etter at en av kulene hadde sneiet hodet hans, tok menneskerettsadvokaten Ostrovsky bilde av seg selv mens han lå på bakken fullstendig dekket av blod.
BBC: Over 10 millioner visninger
Så lagde noen et falskt KI-bilde av ham, og delte det på sosiale medier.
Dette bildet skulle fremstille det som at terrorangrepet egentlig hadde vært iscenesatt. For det falske bildet viste ham sittende på gresset på et filmsett, mens han lo og angivelig ble sminket med falskt blod.
Det falske bildet har over 10 millioner visninger på sosiale medier, skriver BBC.
Den britiske kringkasteren viser til flere sentrale detaljer som avslører at bildet er skapt med kunstig intelligens.
15 drept
15 mennesker ble drept da de var samlet til hanukka-feiring på Bondi Beach søndag kveld. Tirsdag var fortsatt 24 personer innlagt på sykehus etter angrepet. Tilstanden var kritisk for flere.
Australske myndigheter sier at skytingen var et målrettet, antisemittisk terrorangrep.
Arsen Ostrovsky og familien flyttet til Australia for to uker siden, etter 13 år i Israel.
Han priset seg lykkelig for at de overlevde Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023.
– Trippelovergrep
– Det er jo på et vis ikke bare et dobbeltovergrep, men nærmest et trippelovergrep, siden han også overlevde 7. oktober-terroren, sier professor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet.
Falske nyheter og desinformasjon med bruk av KI har florert de siste årene, fortsetter hun.
– Den kraftige veksten av KI gjør det både enkelt og billig å produsere innhold, sier professoren til TV 2.
Medieforskeren tror at hensikten med det KI-skapte bildet av Ostrovsky er å påstå at lidelsen bare er iscenesatt. Det handler om å få kontroll over fortellingen om virkeligheten, forklarer hun.
– Det dreier seg om hvilken historie eller hvilken fortelling vi skal tro på, og hvem vi skal stole mest på som avsender av fortellingen.
En økende tendens
Orgeret sier at det etter terrorangrep og i konflikt og krig er en økende tendens å publisere falske bilder og videoer som «beviser» at hendelser eller omfang er oppdiktet.
– På den andre siden har vi under Gazakrigen sett proisraelske kontoer på sosiale medier som bruker emneknaggen «Pallywood», legger hun til.
Medieforskeren sier at dette begrepet med referanse til Hollywood anklager palestinerne for å iscenesette sin egen lidelse.
– Jødene opplever nå utrolig stort press og mye frykt knyttet til det samtidig som den uhyrlige krigen i Gaza fortsetter. Da vil det være sterke krefter som ønsker å overbevise om at én virkelighetsbeskrivelse er den eneste riktige, sier professoren.
– At det kommer så raskt og spres i relativt stort omfang, tyder på at dette kan være en del av en større kampanje. Noen jobber aktivt med å spre slikt falskt innhold, og vil få oss til å tvile på at det ekte er ekte, sier Orgeret.
– Jødene spesielt utsatt
Medieforskeren sier at konspirasjonsteorier trolig har eksistert så lenge mennesker har fortalt hverandre historier.
– Jødene er en gruppe som gjennom historien alltid har blitt utsatt for konspirasjonsteorier. Spesielt på 30-tallet økte det sterkt, sier Orgeret.
I 2008 gikk en norsk imam svært langt i å hevde at USA selv sto bak terrorangrepene 11. september 2001, og at tusenvis av jøder ble varslet i forkant.
– Vi vet jo faktisk at løgn og usannheter spres mye raskere i det digitale landskapet enn sannhet, fordi de ofte er nettopp sensasjonelle og spektakulære. Det er slike kjennetegn som algoritmene elsker, fremholder hun.
Den raske teknologiske utviklingen gjør det mulig for folk med begrenset kunnskap å produsere troverdige deepfakes, påpeker hun.
– Bare det siste året har det blitt så mye mer profesjonelt og sofistikert, slik at man med veldig enkle grep kan fremstille det som om folk sier noe de ikke har sagt og gjør noe de ikke har gjort, sier hun.
– Men på lang sikt begynner vi som publikum å betvile alt. Og det er ganske skummelt at vi ikke helt vet hva vi kan tro på lenger, sier Kristin Skare Orgeret.
English (US)