Fant kvinne og hund i båtgrav fra vikingtida

Forrige uke ble grava til kvinna fra vikingtida gravd opp av Norges arktiske universitetsmuseum.

– Da vi begynte med å fjerne det øverste jordlaget, så kunne vi se at det var synlig en svart stripe som har en båtform i sanden. Så da skjønte vi at vi hadde å gjøre med en båtgrav, sier Anja Roth Niemi.

Hun er forsker og fagleder forvaltningsarkeologi ved museet.

Båten var dårlig bevart, men arkeologene kan fastslå at den har vært omtrent 5,4 meter lang. Den døde var lagt midt i båten med hodet mot nord.

– Det så ut som hun var lagt ganske omsorgsfullt ned i grava, sier Niemi.

Gravgodset hun hadde med seg var en sigd av jern, et skiferbryne, et mulig øreanheng av bronse, to skiveformete perler som kan være lagd av rav, samt det som kan være et vevssverd av hvalbein.

Ved føttene hennes lå det en liten hund.

– Om det var et kjæledyr eller om den har hatt en bruksfunksjon, er vi ikke helt sikre på enda. Men man kan kanskje se for seg at det har vært et dyr som har hatt en betydning for den personen da hun levde, sier arkeologen.

• I 2013 fant en mann et smykke fra 700-tallet på Bitterstad i Nordland.

Tilfeldigheter

Det var litt tilfeldig at kvinnas grav ble funnet før den ble ødelagt.

Vi må nesten to år tilbake i tid.

Da gikk Stig Rune Johannessen og Nils Arne Solvold ute på et jorde på Sand med hver sin metalldetektor.

– Da fant jeg ei skålspenne. Så mens jeg holdt på å grave den opp, så hørte jeg Nils Arne rett bortenfor si at han hadde funnet ei til skålspenne, sier Johannessen.

Han gikk bort for å hjelpe Solvold å grave den forsiktig opp. Opp med jordklumpen kom to skålspenner og beinrester.

Da skjønte metalldetektoristene at de hadde funnet ei grav.

Samtidig hadde grunneieren planer om å bygge ut garasjen som sto i nærheta av funnstedet.

De planene måtte han legge midlertidig på is.

– Utvidelsen vil føre til at man kommer i kontakt med sikringssona til funnstedet, forklarer Niemi.

Skålspennene er datert til mellom år 900 og 950. Når ei grav er så gammel, blir den automatisk freda.

Men siden den kun lå 20–30 centimeter under bakken og nært bebyggelse, fikk museet dispensasjon fra kulturminneloven slik at hun kunne graves opp.

Det som gjør funnet enda mer spesielt, er at det er ei flatmarksgrav.

Det vil si at den sannsynligvis ikke har hatt en røys over seg.

– Flatmarksgravene er ganske spennende fordi de har unndratt seg oppmerksomhet siden de ikke er synlige på overflaten. Dermed er de ganske uforstyrra når de først blir funnet, sier Niemi.

– Intim opplevelse

Arkeologen sier det er spesielt når restene etter et menneske kommer fram etter så mange år under jorda.

– Det er jo alltid en spesiell følelse når man kommer i så nær kontakt med de som har levd før oss. Det blir en veldig intim opplevelse på et vis, man får jo utrolig nærkontakt, sier Niemi.

• I 2018 var hun med på å grave fram ei veldig godt bevart båtgrav på Hillesøy i Tromsø.

Johannessen dro for å se utgravinga.

Han har flere ganger kommet over graver med metalldetektoren, men dette er første gang han har sett en grav bli gravd opp.

– Det var rart, for å si det sånn. Det er bare sånn jeg ser på bilder og video, så det var spesielt, sier han.

Skjelettet til den døde var i dårlig stand, men håpet er likevel at man kan få mye informasjon ut av det.

– Vi kan få bekrefta kjønn og alder, finne mer ut om helsetilstanden og hvilke levevilkår hun har hatt. Det er et vell av informasjon du kan finne ut av et sånt skjelett så lenge det er godt bevart, sier Niemi.

Viktige funn

Gjenstandene skal også undersøkes nærmere for å se om de kan si noe om kontakter og handelsnettverk, og hvordan kvinna og hennes samfunn inngikk i den større verden.

De skal også prøve å finne ut hvilken type hund som var begravd med henne, og hvordan den døde.

Niemi sier slike funn er viktige for å få kunnskap om samfunnene som var på Senja under vikingtida og tidlig jernalder.

Måten kvinna ble gravlagt på, forteller arkeologene at hun ikke var en hvilken som helst kvinne.

– Det er nok ganske sikkert at hun var av det øvre sjiktet av samfunnet. Bare det å bli lagt i en båt tyder på at det var en spesiell person. Så har vi jo utrustninga som tyder på at det har vært en person av ganske høy rang. I hvert fall lokalt, og kanskje regionalt, sier Niemi.