Ingen av «de andre» partiene kommer inn på Stortinget. Flere av dem kan likevel glede seg over en saftig bonus etter at stemmene er telt opp.

Publisert 09.09.2025 05:36
– Vi er kjempefornøyd med resultatet. Og jeg vet at alle har gjort så godt de kan med det vi har hatt, og at det ikke kunne bli noe bedre, sier Gyda Oddekalv (32) til TV 2.
Hun er leder for Generasjonspartiet, som stilte til valg for første gang i år. De endte opp med om lag 0,7 prosent av stemmene.
Det er ikke nok til å komme inn på Stortinget, men det utløser likevel en solid bonus.
Betalt for hver stemme
Mesteparten av partifinansieringen i Norge skjer nemlig gjennom offentlige midler som fordeles basert på valgresultatet.
Litt enkelt forklart så får partiene minst 117 kroner i året for hver stemme de sanker inn, basert på satsen for i år.
Fakta om partifinansiering:
Den statlige partistøtten er den største inntektskilden for norske partier. I 2025 har det blitt delt ut totalt 389.558.813 kr i driftsmidler til partiene.
I tillegg finansieres partiene av tilskudd fra kommune og fylke, medlemskontingent, bidrag fra privatpersoner, private selskaper og ulike organisasjoner. Partiene har plikt til å opplyse om bidrag over 10.000 kroner.
Enkelte av partiene har også inntekter fra egen forretningsvirksomhet.
(Kilde: partifinansiering.no, SSB)
Siden Generasjonspartiet fikk over 20.000 stemmer, betyr det at de får minst 2,4 millioner kroner hvert år i stortingsperioden – altså 9,6 millioner kroner totalt.
– Vi har gjort alt frivillig frem til nå. Folk har bidratt med sine egne sparepenger, men nå kommer det til å bli enklere å stå i det, rett og slett, sier Oddekalv.
Mangelen på offentlige støtte førte blant annet til at partiet ikke kunne sette opp valgbod i hjemkommunen Bergen, ifølge partilederen.
– Tenk hva vi kan få til nå når vi får finansiering, sier hun.
Ikke i nærheten
I tillegg til de ni andre partiene som du er vant til å se på Stortinget, var det tretten andre partier som stilte til valg i år.
Dette er omtrent hva noen av partiene kan vente seg i offentlig støtte i år, basert på hvordan opptellingen ser ut klokken fire natt til tirsdag:
- Pensjonistpartiet (25.989 stemmer) – 3.040.713 kr
- Norgesdemokratene (22.281 stemmer) – 2.606.877 kr
- Generasjonspartiet (20.446 stemmer) – 2.392.182 kr
- Industri- og næringspartiet (18.010 stemmer) – 2.107.170 kr
- Konservativt (14.950 stemmer) – 1.749.150 kr
- Fred og Rettferdighet (9.089 stemmer) – 1.063.413 kr
Partiene, som ofte lempes sammen i kategorien «andre» på målinger og i valgresultatet, fikk til sammen rundt 4,3 prosent av stemmene.
Det er mer enn både KrF og Venstre. Hver for seg er imidlertid partiene for små til at de kommer inn på Stortinget, forklarer TV 2s tallknuser Terje Sørensen:
– Det er ingen av de som er i nærheten engang, utenom Pasientfokus i Finnmark, sier han.

Irene Ojala i Pasientfokus er den eneste fra «de andre» som har sittet på Stortinget de siste fire årene.
Denne gangen nådde de imidlertid ikke helt opp, etter å ha fått om lag ti prosent av stemmene i Finnmark. Det er det eneste fylket der de stiller med liste.
– Det var riktig å sende en representant, men jeg kommer ikke til å stille til gjenvalg. Det er andre måter å jobbe på, ser Irene Ojala til TV 2.
– Jeg er veldig stolt over at vi ble tredje største i Finnmark. Det viser at vi har jobbet hardt for kvinners og eldres rettigheter, legger hun til.

– Kommer til å gi tilbake
Partistøtten er én ting. Hva er det egentlig småpartiene kan gi tilbake til velgerne sine, når ingen av dem sitter på Stortinget?
– Alt til sin tid, svarer Gyda Oddekalv.
Hun forteller at partiet skal lansere sin omdiskuterte app som de ønsker å bruke i folkeavstemninger.
– Det vi kommer til å gi tilbake, er at vi forvalter de stemmene vi har fått med integritet og ærlighet, sier partilederen.