Faren med å forklare Trump

Som statsviter med Latin-Amerika som interesseområde reagerte jeg først på Elisabeth Holviks påstand i Dagsnytt 18 (bildet) om at Trump hadde innført toll mot Mexico og Canada for å få landene til å samarbeide om å stoppe migrasjon og fentanylstrømmene til USA, skriver innleggsforfatteren. Foto: Skjermdump NRK Dagsnytt 18

Når et sånt system forklares rasjonelt, bidrar man samtidig til å legitimere det. Det er jeg svært overrasket over at en sjeføkonom i en respektert norsk bank begir seg inn på.

Det kan virke tilforlatelig når en sjeføkonom forsøker å forklare USAs president Donald Trumps tollpolitikk med behovet for å få ned statsgjelden og å begrense Kinas makt, slik Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1, forsøkte seg på i Aftenposten, NRK og podkasten Ness i forrige uke.

Men en slik rasjonalisering ender fort med å repetere Trumps løgner og rettferdiggjøre en politikk som både er antidemokratisk, irrasjonell og brutal. Så også i dette tilfellet.

Ikke nødvendig med toll for samarbeid

Som statsviter med Latin-Amerika som interesseområde reagerte jeg først på Holviks påstand i Dagsnytt 18 om at Trump hadde innført toll mot Mexico og Canada for å få landene til å samarbeide om å stoppe migrasjon og fentanylstrømmene til USA. «Folk dør jo hver dag av fentanyl», som Holvik sa.

For å ta det fra begynnelsen: Fra Canada kommer det hverken store strømmer fentanyl eller migranter. Over grensen fra Mexico kom det begge deler, men Mexicos president Claudia Sheinbaum har insistert på betydningen av et godt samarbeid med USA helt siden hun ble valgt. Fentanyldødsfallene er også gått betydelig ned det siste året, blant annet som følge av USAs tidligere president Joe Bidens samarbeid med Mexico og Kina.

Det var med andre ord ikke nødvendig å innføre 25 prosent toll og sende den mexicanske økonomien ut i en resesjon for å oppnå samarbeid.

At Sheinbaum utleverte 29 narkotopper og sendte 10.000 mann til grensen for å stoppe migrasjonen, gjorde heller ikke nevneverdig inntrykk på presidenten. En viss «tollrabatt» kom først etter press fra tunge amerikanske økonomiske interesser.

Det hører også med til historien at 90 prosent av dem som blir tatt for fentanylsmugling, er amerikanere, og at 70-90 prosent av alle våpnene som blir brukt i Mexico, smugles fra USA, siden USAs våpenlover er langt mer liberale enn Mexicos. Men alle Mexicos forsøk på å få USA til å stramme inn har vært fånyttes.

«Folk dør hver dag av det i Mexico», for å si det sånn.

Ubrukelig som incentiv

Holvik argumenterer videre for at tollmurene er viktige for å få tilbake USAs tapte industri og tilhørende arbeidsplasser. Men det argumentet henger dårlig sammen med forklaringen om at man bruker toll for å oppnå andre mål, som redusert migrasjon og narkotika.

For om toll brukes som forhandlingskort, er det jo pr. definisjon grunnleggende uforutsigbart og dermed ubrukelig som incentiv for å trekke industrien hjem igjen. Hva om Mexico stoppet all fentanylsmugling og tollmuren mot Mexico ble fjernet og du hadde investert millioner i Michigan?

Det andre hovedargumentet Holvik presenterer i forklaringen på Trumps tollpolitikk, er at den er nødvendig for å få ned USAs enorme statsgjeld.

For at en president skal kunne innføre toll, må han vise til at landet er under en ekstraordinær trussel. Det gjør Trump ved å vise til gjeldskrisen og trusselen fra Kina. Tollene er tenkt å bringe 6 trillioner dollar inn i statskassen i løpet av det neste tiåret. Men den gevinsten vil nesten fordufte med Trumps skattepakke til de rikeste. Den vil redusere føderale inntekter med 4,5 trillioner dollar i samme periode. Med andre ord, argumentet holder ikke.

Holvik prøver seg med at USA bare vil øke tollsatsene til «det samme som de blir møtt med». Sannheten er at tollsatsene overhodet ikke henger sammen med det USA blir møtt med.

Kjøpt hele Trumps fortelling

Holvik har kjøpt hele Trumps fortelling – om USAs plass i verden, om det grønne skiftet og innvandrere.

Hun repeterer historien om at USA i etterkrigstiden bygget opp et flott frihandelssystem og internasjonale institusjoner som skulle sikre fred og velstand, med dollar som reservevaluta og USA som verdenspoliti, for så å bli snytt og svekket.

Det henger dårlig sammen med Holviks egen fremstilling av USAs økonomi for bare to år siden, og heller ikke med hennes referanser til Draghi-rapporten, som viser at det er Europas og ikke USAs økonomi som har sakket akterut. Det henger selvsagt heller ikke sammen med veksttallene i USA frem til Trump tok over.

Beveger seg inn i kjente konspirasjonsteorier

Man trenger ikke å se verden fra et latinamerikansk ståsted for å skjønne at fremstillingen av Holviks USA er mildt sagt mangelfull.

Ja, USA har vært med på å etablere et multilateralt system for samhandling, sammen med mange andre land, og det systemet har åpnet markeder over hele verden og vært til USAs og amerikanske selskapers fordel. Og USAs opptreden som «verdenspoliti» har inkludert å regissere kupp og invadere andre land for å forsvare sine egne økonomiske eller sikkerhetsinteresser.

Som Holvik sier i podkasten Ness: Man må «kunne sin historie». Det bruker hun for å referere til at man i det gamle Hellas blindet motstandernes soldater istedenfor å drepe dem, slik at fienden må bruke ressurser for å ta seg av dem istedenfor å bygge opp forsvaret. Hun mener samme taktikk kan ha blitt tatt i bruk av «noen» gjennom å sende innvandrere til Europa «for å destabilisere». Her beveger hun seg inn i kjente konspirasjonsteorier. Det hele toppes med at hun hevder at «det grønne skiftet er rein ideologi».

Legitimerer maktmisbruket

Alt dette er med på å rettferdiggjøre og rasjonalisere en politikk ført av Trump og hans like. Men det er lite som tyder på at Trumps politikk kan forklares rasjonelt. Trumps primære motiv er å vise makt, overfor andre stater og overfor sine egne velgere.

Et forsøk på å legitimere den politikken legitimerer også det maktmisbruket som nå foregår i USA. Det merkes så langt mest «nedenfra»: hos venezuelanere uten kriminelt rulleblad som nå er sendt til høysikkerhetsfengsler i El Salvador, hos studenter som «forsvinner» etter å ha deltatt i en lovlig demonstrasjon, innvandrere som blir fratatt papirer, visum og avtaler.

Alt dette er først og fremst maktdemonstrasjoner. Det filmes og spres i sosiale medier. Trump skal vise overfor velgerne at han har makt til å ordne opp. Han behøver ikke å rette seg etter lover, demokratiske institusjoner, handelsavtaler med allierte eller menneskerettigheter.

Når et sånt system forklares rasjonelt, bidrar man samtidig til å legitimere det. Det er jeg svært overrasket over at en sjeføkonom i en respektert norsk bank begir seg inn på.

Teksten er en bearbeidet versjon av et innlegg som først ble publisert på Benedicte Bulls Facebook-side.