Farlige forsetter

Da jeg skulle oppsummere fjoråret, tenkte jeg egentlig bare: «Det ble det året jeg ikke sov».

En liten baby med refluks sørget for at mammaen min, helsesøster og pulsklokka var kontinuerlig bekymret. Tre timer usammenhengende søvn er ikke nok for noen. Likevel gikk det fint. Jeg har vært våken en vinternatt før.

Nærmere bestemt for tre år siden, og av helt andre grunner.

Den gangen tilbrakte jeg nettene med høy puls og lite hvile, stirrende ut på en verden som langsomt gikk fra lys til mørk og til lys igjen, uten at jeg hadde vært innom drømmeland.

2022 var året der jeg ukentlig forklarte klienter symptomene på utbrenthet, uten å tenke:

«Jeg har alle disse symptomene selv».

En blindhet for egen tilstand som er så altoppslukende at den nesten blir fascinerende. Det er litt som å svømme rundt i en innsjø for å lete etter vann.

Men det er dette som er det store problemet med utmattelse og utbrenthet: Du mister det store overblikket.

Du banker løs på alt som er rett foran deg: jobber overtid, presterer på trening, er med sosialt, svarer på Slack, e-post, WhatsApp, Signal og samtlige sosiale medier.

Når kvelden kommer, husker du alt du ikke rakk, og så holder stresset deg våken utover natta. Mens timene tikker forbi, lover du deg selv at du skal bli mer effektiv. Ja, i morgen skal du bli mer effektiv.

Men du tenker ikke: «Jøss, hvorfor er jeg så stressa, jeg har åpenbart altfor mye å gjøre».

Du bare gjør mer.

Folk som er på vei til å bli utmattet og utbrent, fikser alt. Bortsett fra problemet.

Dette er folk som jobber og jobber, som stiller opp og ordner det som skal ordnes. Som strekker seg lenger enn alle andre. Det er de som føler at de aldri kan ta fri for «hvem skal gjøre jobben da?».

De slukker branner i øst og vest, men setter seg ikke ned og ser hvorfor det brenner. Det første du mister når utmattelsen kommer snikende, er evnen til å se at utmattelsen kommer snikende.

Og det er nettopp dette som gjør at det kan gå så altfor langt. Det er dette som kan gjøre at folk blir så utslitte at det tar årevis før de er tilbake på samme nivå som de var.

Noen kommer aldri tilbake. Derfor har jeg følgende advarsel:

Hvis du er en person som alltid føler at det er noe du burde gjort, som tenker at du aldri kan ta fri, for «hvem skal erstatte meg da?» En person hvis nyttårsforsett er å bli mer effektiv, samtidig som du kan krysse av for de fleste symptomer på utbrenthet.

Ja, da kan det hende at du skal starte nyåret med å lodde stemningen, energien og arbeidsbyrden i eget liv.

Og er konklusjonen at det er for mye, samtidig som du tenker «jammen jeg kan jo ikke slutte, da ramler alt», ja, da bør kanskje nyttårsforsettet bli at du skal snakke med noen.

For det regnestykket der: der du har for mye, samtidig som du tenker at du ikke kan si nei, det er et regnestykke som ikke går opp.

Uansett hva du tenker at må gjøres og fikses, så er du i ferd med å ta et mentalt og fysisk forbrukslån med den høyeste renten. Og den regningen kommer, tro meg.

Hvis du innbiller deg at norske inkassoselskaper er strenge, så kan jeg fortelle deg at de er ingenting sammenlignet med inkassokravet fra en mentalt og fysisk utslitt kropp.

Her snakker vi tvungent lønnstrekk fra energilageret ditt i årevis fremover.

Venter du for lenge, risikerer du å betale avdrag resten av livet.