Fått igjen på skatten? Det kan bli tatt fra deg

I disse dager er det mange som enten må betale tilbake skatt som de skulle ha betalt i fjor, eller som kan glede seg over å få tilbake noen tusenlapper.

Skattemeldingen tikket nylig inn hos de aller fleste nordmenn. Om lag 2,7 millioner har skatt til gode fra 2023, ifølge foreløpige tall fra Skatteetaten. I gjennomsnitt er det snakk om 17.200 kroner per person. 

Det er likevel ikke en selvfølge at du får tilbake hele beløpet på skattemeldingen, forklarer avdelingsdirektør Anita Gjesbakk i Skatteetaten. 

– Skylder du penger til det offentlige, kan skattepenger du har til gode bli brukt til å betale ned på det du skylder. Dette kalles motregning, sier hun til TV 2. 

SKATTEMELDINGEN: Nordmenn flest fikk nylig skattemeldingen i innboksen. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Dette er årsakene

Det er mange måter å skylde staten penger. Totalt finnes det om lag 200 ulike typer krav som kan trekkes fra skatten du har til gode. 

Dersom du skylder mer penger enn det du har av skatt til gode, får du faktisk ikke tilbake en eneste krone.

I fjor måtte nordmenn betale nærmere én milliard kroner til sammen i motregninger, ifølge Skatteetaten.

Dette er blant tingene avdelingslederen Gjesbakk nevner som vanlige årsaker: 

• Ubetalt skatt fra tidligere år.
• Innkrevinger fra Nav.
• Kommunale krav (for eksempel parkeringsgebyr, piggdekkavgift, feieavgift, eiendomsskatt og avfallsgebyr).
• Mislighold av studielån.
• Erstatning i domstolssaker.
• Årsavgift.

– Vi skjønner godt at det er ergerlig når du har tenkt å bruke skattepengene på andre ting, og disse i stedet går til å dekke ubetalte statlige krav, sier hun.

Fordelen med motregningene er på den andre siden at du enten blir kvitt gjelda, eller at du i det minste får betalt ned på ubetalte krav, trekker avdelingslederen frem.

– Med raskere nedbetaling blir du også raskere kvitt betalingsanmerkninger. Det betyr at du har større muligheter til å få innvilget blant annet boliglån, billån, mobilabonnement også videre, sier Gjesbakk. 

– Lite du kan gjøre

Økonom og Luksusfellen-programleder Lene Drange forklarer at motregninger er et grep kun staten har mulighet til å gjøre som kreditor – og at det er svært effektivt.

– Vi pleier å si at staten er den strengeste innkreveren som finnes, og dette er et eksempel på det, sier hun til TV 2. 

TV-PROFIL: Lene Drange er økonom og administrerende direktør i Inkassoregisteret, men er for de fleste kjent som programleder i «Luksusfellen». Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Hva kan man gjøre for å unngå at dette skjer? 

– Det er svært lite du kan gjøre for å unngå en motregning dersom du skylder staten penger, svarer Drange. 

Hun kommer likevel med et tips om å lese Skattemeldingen godt for å sørge for at alt er riktig.

– Det kan oppstå følgefeil. Derfor er det viktig å ta tak i det med én gang dersom det er noe feil med skattemeldingen eller de offentlige kravene du eventuelt har mot deg, sier økonomen. 

Kan påklages

Avdelingsleder Gjesbakk i Skatteetaten trekker frem at det også er mulig å klage på en eventuell motregning dersom du trenger pengene for å ha noe å leve av. 

På den andre siden kan du ikke klage på motregningen dersom: 

• Du har restskatt fra tidligere år.
• Du har bestilt ferie.
• Du har et privat lån du skal løse ut.
• Du ønsker å sette av pengene til sparing.

– Hvorfor er det ikke slik at motregningen er inkludert når man får skattemeldingen?

– Skattemeldingen er kun en foreløpig beregning av restskatt eller skatt til gode. Hvis du gjør endringer, kan beregningen endre seg. Etter at skattemeldingen din er levert, må vi behandle den og lage et skatteoppgjør, svarer avdelingslederen.