Fikk enorme krabbeverdier med treskruer, muttere, lyskastere og covid-tester

Staten har på kort tid gitt bort snøkrabbekvoter verdt flere milliarder. Kvotene skulle gå til fiskere som satset tid og penger på snøkrabbefiske.

Et krav for å få de lukrative kvotene var omfattende ombygging av fartøyene til snøkrabbefiske.

Mange av de som fikk gratis kvoter hadde sendt inn regninger for ombygginger på minst sju millioner kroner.

NRK kan vise at fartøy fikk kvoter med kostnader som ikke var knyttet direkte til krabbefiske.

Samtidig mistet flere aktive krabbefiskere rettighetene. En av dem var reder Kristian Kransvik fra Lofoten.

– Myndighetene har bommet fra dag én, sier han.

For dem som fikk gratis snøkrabbekvoter fra staten, var gevinsten stor. Verdien for en enkelt kvote er mellom 160 og 200 millioner kroner, ifølge NRKs opplysninger.

Mange av kvotene som staten ga bort det siste året er allerede videresolgt med gigantgevinst.

– Vanskelig å svelge

Selv om Kransviks båt var utstyrt for og brukt til snøkrabbefiske, fikk rederiet avslag. Grunnen var for lave ombyggingskostnader.

Kransvik går til søksmål mot staten for måten kvotene er delt ut på, som tidligere omtalt i Fiskeribladet.

– Måten det skjedde på er rett og slett vanskelig å svelge, sier Kransvik til NRK.

NRK har sett på kostnadene rederier fikk godkjent. De inkluderer sanitæranlegg, lugarer, lys, skjermer, kamera og ekkolodd.

Flere hadde store kostnader for istandsetting av båter som ikke har vært brukt på mange år.

– Er dette snøkrabbeinvesteringer, slik du ser det?

– Mange av tingene du nevner er generelt vedlikehold, investeringer til annet fiskeri og oppgradering av båtene. I mine øyne er det ikke snøkrabbeinvesteringer, svarer Kransvik.

Fiskefryseren

Det tar oss til fiskefartøyet «Sørøyfisk», eid av reder Jim Rune Sørøy fra Møre. Fartøyet fikk kvoten med ombyggingskostnader på 8,8 millioner kroner.

– Det hadde stor betydning for driftsgrunnlaget på fartøyet at vi fikk tillatelsen, sier Sørøy.

En av de store kostnadene til «Sørøyfisk» var fryseanlegget og fabrikken om bord. I dette arbeidet ble det lagt ved kostnader for alt fra covid-tester til treskruer og muttere.

Dokumenter sendt inn til Sjøfartsdirektoratet viser at det blant annet ble montert platefrysere.

Platefryser sier kanskje ikke landkrabber så mye, men det er en fryser som presser og fryser fisk.

Leif Grimsmo på forskningsinstituttet Sintef jobber med teknologi for snøkrabbefiske.

– Brukes platefrysere til snøkrabbe?

– Nei, sier han, og forteller at frysing av krabbe skjer på andre måter.

Sørøy sier det ble gjort en stor ombygging av fryseanlegget og logistikken om bord.

– Platefryserne er bare en liten del av det, sier Sørøy.

Sørøyfisk har kun levert levende krabbe, ikke fryst. Selv om fryseanlegget aldri er brukt til krabbe, var det med på å sikre den gullkantede kvoten.

Slik forklarer Sørøy at de sendte inn kostnader til et fryseanlegg de ikke har brukt til krabbe:

– Vi så at andre har kjørt i gang med fersk krabbe, og at de har hatt stor kapasitet. Derfor ønsker vi heller å drive fersk.

– Var fryseanlegget spesifikt til krabbe?

– Alt du gjør på et fartøy er for alle typer drift du holder på med, svarer Sørøy.

Kamera og lyskastere

Andre regninger «Sørøyfisk» sendte inn var kamera og lyskastere på dekk. Rederen sier at ombyggingen primært var for krabbe, men at utstyret kan brukes til annet fiske.

– Vi hadde ikke gjort den store investeringen hadde det ikke vært for til at vi skulle på krabben.

Det var Fiskeridirektoratet som godkjente «Sørøyfisks» søknad. NRK har spurt om konkrete kostnader til «Sørøyfisk» er spesifikke for snøkrabbefiske eller generelle oppgraderinger.

Direktoratet har ikke svart på disse spørsmålene.

– Det å bygge om et fartøy for drift med teiner i Barentshavet, kan medføre behov for annet utstyr, bemanning og utrustning enn fartøyet har hatt tidligere. Slike investeringer kan være en del av en samlet skjønnsmessig vurdering av de investeringer som er gjort, skriver seksjonssjef Oddny Svendsen i en e-post til NRK.

Fiskeridirektoratet hadde tilsyn på båten 13. mars i år for å kontrollere om «Sørøyfisk» hadde gjennomført ombyggingene beskrevet i søknaden.

Der stilte direktoratet spørsmål ved kostnader rederiet sendte inn.

«Tilsynet konkluderte med at det ekkoloddet ikke er avgjørende for fangst av snøkrabbe, men kan benyttes til å gjenfinne tapt redskap».

Etter tilsynet konkluderte direktoratet med at båten var egnet og utrustet, selv om den ikke var ferdig rigget for snøkrabbefiske.

– Bedre å ha en dårlig og uegna båt

For Kransvik holdt det ikke at «Straumberg» var egnet, utrustet og fisket snøkrabbefiske Direktoratet mente kostnadene deres var for lave for å få kvote.

– Med investeringene vi hadde gjort hadde vi en fin snøkrabbebåt, sier Kransvik.

Han mener de ble straffet for at båten var for bra, og allerede var godt utstyrt til snøkrabbefiske.

Dermed gikk rederiet glipp av en kvote verdt opp mot 200 millioner kroner.

– Sånn som det ble, hadde det vært bedre å ha en dårlig og uegna båt.

Blant båtene som fikk snøkrabbekvoter er gamle seismikkskip, fraktefartøy og fiskebåter som ikke er brukt på mange år.

– Har du en båt som er operativt og i fiske, blir kostnadene automatisk lavere enn en båt som ikke har vært i drift på mange år og egentlig var uegna som fiskebåt, sier Kransvik.

For 1,5 til 2 millioner kroner får du kjøpt teinehaler, sorteringsbord og transportbånd, sier Kransvik.

– Det er alt du trenger å investere for snøkrabbe på et godt rustet fartøy.

NRK har spurt Grimsmo ved Sintef om dette utstyret er tilstrekkelig for snøkrabbefiske på en godt utstyrt båt.

– Etter mitt syn – ja.

– Sett seg blinde

Når NRK går gjennom søknadene til dem som fikk snøkrabbekvoter, går ett tall igjen: minst sju millioner kroner i oppgitte snøkrabbeinvesteringer.

Fiskeridirektoratet sier at de ikke har hatt en beløpsgrense.

– Generelt vil mer omfattende ombygginger være mer kostbar enn mindre omfattende endringer av fartøyet, uttaler Svendsen.

Rederen stiller spørsmål ved myndighetenes kompetanse på hva som kreves for å rigge en båt til snøkrabbefiske.

– De har sett seg blinde på fremlagte kvitteringer og ikke satt seg godt nok inn i hva som er dokumentert, mener jeg, sier Kransvik.

– Både som en del av saksbehandlingen og ved gjennomføring av etterfølgende kontroll har vi benyttet ulik kompetanse i organisasjonen, svarer Svendsen i Fiskeridirektoratet.

Hadde ikke fisket snøkrabbe

I «Sørøyfisks» søknad var det kostnader direktoratet ikke godkjente. «Sørøyfisk» skrev at de hadde «utviklet en helt ny kran for å kunne bruke fartøyet til snøkrabbefiske».

Fiskeridirektoratet godkjente ikke millionkostnaden, og de mente at kranen sannsynligvis var montert etter 16. mai 2022.

Etter tilsynet denne våren stilte de flere spørsmål ved kranen.

«Kranen montert på hekken har heller ingen fremtredende funksjon i forhold til fangst etter snøkrabber».

Arbeidet med snøkrabbefiske skjedde fremme, ikke i hekken, på fartøyet, påpekte direktoratet.

– Det er en kran som er tilpassa for all drift fartøyet har, svarer Sørøy.

Da Fiskeridirektoratet var om bord, hadde «Sørøyfisk» aldri fisket snøkrabbe.

Selv om «Sørøyfisk» skulle være ferdig ombygd innen 16. mai 2022, leverte ikke et eneste kilo snøkrabbe i 2022. Eller 2023. Eller 2024.

– Var det ikke økonomi i det?

– Vi hadde ikke alt det vi trengte av redskap, svarer Sørøy.

Selv om kravet for å få snøkrabbekvoter var at båten var ombygd innen 16. mai 2022, var ikke «Sørøyfisk» klar for snøkrabbefiske før i år.

De valgte å avvente snøkrabbefiske til kvotetildelingene var avklart, sier reder Jim Rune Sørøy.

– Vi valgte å ikke ta ytterligere kostnader på teiner og utstyr til mange millioner, svarer Sørøy.

– Kunne vært mer kreative

Måten snøkrabbekvotene ble tildelt har skapt bølger langs hele kysten. – Det har vært en vilkårlighet i det, føler vi, sier daglig leder i K. Roaldsen Fiskebåtrederi, Eirin Roaldsen.

I likhet med Kransvik ble ombyggingskostnadene deres vurdert som for lave til å få snøkrabbekvote.

– Vi har et fartøy der det ikke har var nødvendig å gjøre store investeringer, sier Roaldsen.

Derfor varsler også Roaldsen søksmål mot staten. Kransvik forteller hva de ønsker å oppnå med søksmålet.

– Kan ikke se bevegelse på ekkoloddet. Finner ikke krabbe på ekkoloddet.

– Du klarer å se teinene på bunnen.

– Jeg håper det settes søkelys på prosessen som er gjort. Min hensikt er ikke at andre skal fratas rettighetene som allerede er gitt. Men det er ikke rett at vi er noen få båter som har fisket snøkrabbe, men ikke fikk kvoter, fordi vi ikke hadde behov for å gjøre større investeringer.

Kransviks rederi har solid økonomi og flere fiskefartøy.

– Hva er konsekvensene av at dere ikke fikk kvoten?

– Vi har solgt «Straumberg» og heller kjøpt oss en eldre båt for å fiske de kvotene vi har i dag. Lønnsomhetsgrunnlaget som var lagt ved kjøp av den første båten var nå borte og dermed måtte vi bytte til en eldre båt, svarer han.

– Hvis du visste hvordan det ble, hva hadde dere gjort annerledes?

– Når vi i ettertid ser at myndighetene har lagt seg på et investeringsbeløp på cirka sju millioner, skulle vi kanskje gjort investeringer opp til denne summen. Men slik spekulering er helt bak mål, svarer Kransvik.

– Ellers så kunne vi vært mer kreative i søknaden.