3 hours ago
2
– Å få en dyslektiker til å oppdage endringer i en tekst uten å si ifra, er usmakelig, sier Ina Cabanillas Hansen.
For få dager siden gjennomførte hun sin siste eksamen ved Handelshøyskolen BI i Oslo.
Det ble langt fra en problemfri avslutning.
– De forventet at jeg skulle gjennomføre eksamen uten rettighetene mine. Det nektet jeg, påstår 24-åringen.
– Fikk ikke tydelig beskjed
Hansen har sterk dysleksi. Det vil si at skriftlige eksamener ofte tar lengre tid for henne enn for andre studenter.
Hun har derfor hatt krav på tilrettelegging gjennom hele studieløpet på fem år, blant annet med rett til eget rom, forlenget tid og lesehjelp.
Men dagen før sin siste eksamen, oppdaget hun at ordningen var blitt endret.
– Da ble jeg stående og gråte og krangle med eksamensvaktene på dagen, for å få et tilpasset opplegg, legger hun til.
– Fikk du vite noe om endringene på forhånd?
– Jeg fikk et informasjonsskriv i oktober, men det så helt likt ut som tidligere. Jeg klarte ikke å se at ordene – eget rom, og lesehjelp – var blitt fjernet fra vedtaket, svarer hun.
Les hva BI svarer på kritikken lenger ned i saken.
Eksamen som skulle starte klokken 09.00, ble først gjennomført klokken 14.30, da med tilretteleggingen hun ba om.
– Og det er bare fordi jeg stod på mitt. Jeg tror mange andre hadde tatt til takke med å ikke få tilretteleggingen, sier Hansen.
– Hva hadde det betydd for deg?
– For meg har det alt å si. En muntlig prøve hadde gått veldig fint, men på en tre timers skriftlig eksamen, må jeg bruke store deler av tiden bare på å lese oppgaven og fokusere på rettskriving.
– Kan være ulovlig
Eli Knøsen, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet, ser alvorlig på saken basert på studentens fremstilling.
– Uten å kjenne detaljene i saken virker det opplagt at hun ikke har fått den tilretteleggingen hun har behov for.
Hun understreker at alle institusjoner må ha gode begrunnelser for å la være å tilrettelegge.
– Hvis behovet for lesehjelp og eget rom var kjent i forkant er det vanskelig å tro at dette ikke skulle la seg gjennomføre på eksamensdagen, sier Knøsen.
Fagdirektøren forklarer på generelt grunnlag at manglende tilrettelegging strider med loven.
– Manglende tilrettelegging som ikke anses som uforholdsmessig, reiser spørsmål om diskriminering og er brudd på loven, sier hun.
– Mange faller utenfor
Hansen mener det er viktig å snakke mer om tilrettelegging på høyere utdanning.
– Jeg har ofte opplevd den som lite hjelpsom. Det er utrolig kjipt når poenget med en eksamen er å vise fagkunnskap, ikke lese- og skriveferdigheter, sier 24-åringen.
Hun presiserer at dette ikke har noe med professorene ved Høgskolen å gjøre. De har hun vært svært fornøyd med.
– Det handler mer om at vi ikke får formidlet på en god måte, den kunnskapen de har overført til oss.
– Og dette gjelder ikke bare meg, det finnes mange personer i samfunnet vårt som faller utenfor. Derfor er det veldig viktig at dette blir satt søkelyset på, legger hun til.
Tidligere student Thomas Kvam har også dysleksi og forteller om lignende erfaringer.
– Som student fikk jeg ofte beskjed om å finne ut av det selv ved å søke på nettet. Det førte til mye ekstraarbeid når jeg ba om tilrettelegging, sier han til TV 2.
Han forteller videre at han hadde tilgang til bibliotek med tilrettelagte bøker, men mener at han ikke fikk videre hjelp utover dette.
BI: Uenig i kritikken
BI sier at de ikke kan kommentere enkeltsaker av personvernhensyn. Men sier på generelt grunnlag at de strekker seg langt for studentene.
– Vi gjør alltid individuelle vurderinger om tilrettelegging på eksamen. Alle søknader om tilrettelegging hos oss blir saksbehandlet i henhold til lovens bestemmelser, sier Veronica Turnage, kommunikasjonsrådgiver ved BI.
Hun presiserer at BI sender ut all informasjon om tilrettelegging et par måneder før eksamensdagen. Deretter er det studentens ansvar å se over om alt er riktig.
– Dersom noe må endres i vedtaket, tar vi høyde for det, forteller Turnage.
Samtidig forklarer hun at for at BI skal kunne gjøre gode vurderinger er de avhengige av riktig informasjon fra studentene.
– Flere har de siste årene søkt etter fristen, noe som skaper utfordringer for planleggingen. Mange tilrettelegginger krever rom- og personellressurser som ikke kan ordnes på kort varsel, fortsetter Turnage.
Store forskjeller
Liv Ingrid Aske Håberg, professor i pedagogikk ved NLA Høgskolen i Bergen, har ledet et forskningsprosjekt om tilrettelegging i høyere utdanning.
Hun mener tilbudene er langt fra likeverdige.
– Vi ble overrasket over hvor store forskjeller det er hos de ulike institusjonene.
– Mye av informasjonen er vanskelig å finne og skrevet på en komplisert måte. Samtidig ser vi at mange finner det krevende studenter, ikke bare få oversikt over tiltak som kan hjelpe dem, men også å forstå at disse gjelder dem, sier hun.
Håberg peker på at flere enn tidligere ønsker å ta høyere utdanning, også personer med ulike funksjonsnedsettelser.
Derfor mener hun det er viktig å snakke om temaet.
– Mange har høy motivasjon for å lære. Da må systemene være rettferdige og tilgjengelige for dem også.
Samtidig tror hun institusjonene gjør så godt de kan.
– Det er ikke alltid faglig forsvarlig å tilrettelegge. Noen utdanninger er ikke nødvendigvis for alle. Men der det er mulig, må man sikre like muligheter.
English (US)