1 day ago
6
- Politikk
Med inntoget av digitale plattformer i skolen kan lærere få meldinger fra elever døgnet rundt. For å bli mindre stresset tok lærer Camilla Flesaker Jansen grep.
Publisert 19.04.2026 23:56 Sist oppdatert 59 minutter siden
Saken oppsummert
- Digitale plattformer har gjort det enklere for elever å kontakte lærere utenom arbeidstid, ifølge forskning fra Oslo Met.
- Lærer Camilla Flesaker Jansen opplevde stress på grunn av meldinger fra elever til alle døgnets tider.
- Hun tok grep ved å endre meldingskulturen og redusere forventningene om umiddelbare svar.
- Jansen mener temaet bør snakkes mer om og at felles retningslinjer for kommunikasjon utenfor arbeidstid kan være lurt.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
I en stadig mer digital verden opplever flere lærere å få meldinger fra elever utenfor arbeidstid.
Det kommer frem i ferske forskningsprosjekt ved Oslo Met.
Innføringen av digitale kommunikasjonsplattformer i skolen har bidratt til å senke terskelen for å ta kontakt, mener forskerne.
Det har lærer Camilla Flesaker Jansen (29) fått kjenne på.
– Det var ganske ekstremt, forteller hun til TV 2.
Nå har hun og flere lærerkollegaer på Nordpolen skole i Oslo tatt grep.
Fikk melding på natta
Da Jansen skulle gjennom sine første år som lærer, var det vanskelig å håndtere meldingene fra elever som tikket inn til alle døgnets tider, forklarer 29-åringen.
– Jeg visste ikke hvor det var greit å sette grensen med tanke på arbeidstider. Man vil jo gjerne være på tilbudssiden, sier Jansen.
Hun forteller om en ekstra spesiell situasjon under pandemien i 2021, da mye av skolen foregikk på den digitale plattformen Teams.
Elevene kunne stille spørsmål til læreren i en felles klassechat på plattformen, også utenfor skoletid, forteller Jansen.
– Da følte jeg meg veldig forpliktet til å svare på alle meldinger hele tiden, og jeg hadde på varsler på Teams døgnet rundt. Jeg kunne få meldinger som «er det utegym i morgen?» klokka tolv på natten, sier hun.
Ble stresset
Som regel handlet meldingene om skolerelaterte spørsmål.
Det oppsto en kultur der elevene stilte spørsmål til læreren i klassechatten i stedet for å sjekke ukeplanen, forteller Jansen.
Som en konsekvens kunne lærerne bli dårligere på å legge ut informasjon, siden de uansett ville få spørsmål digitalt, sier læreren.
Meldingskulturen vedvarte helt til elevene var ferdig på ungdomsskolen, ifølge Jansen.
Mengden henvendelser utenfor skoletid gjorde henne stresset, forteller 29-åringen.
– Som lærer er man ikke ferdig på jobb når man går fra jobb, for det er alltid ting som må planlegges. Det at man også kan få meldinger på fritiden legger liksom til en ekstra faktor, sier hun.
Da Jansen fikk et nytt kull, grep hun anledningen til å bygge en ny meldingskultur.
Likevel frykter hun at mange andre lærere fortsatt opplever dette som en utfordring.
– Det kan være vanskelig å vite om man skal svare eller ikke, fordi ungdommene er så vant til sosiale medier. Når man sender en melding der så regner man jo med å få svar ganske fort, sier hun.
Les mer om hva Jansen gjorde for å snu om på situasjonen lenger ned i saken.
– Opplever det hele tiden
Gjennom universitetet Oslo Met ser to forskjellige forskningsprosjekter nærmere på forholdet mellom jobb og hjem, og digitaliseringens rolle i dette.
Forsker på forholdet mellom jobb og fritid
40 lærere er intervjuet i forbindelse med prosjektet «Reflex: Fleksibel arbeidstid og deltakelse i arbeidslivet».
I det andre prosjektet, «Flex-IT: En kvalitativ og kvantitativ studie av teknologibruk på tvers av jobb og hjem», er om lag 30 lærere intervjuet, i tillegg til et tilsvarende antall advokater.
At lærere kan få meldinger fra elever utenom arbeidstid, har kommet opp i lærerintervjuene på begge prosjekter, forteller Tanja Nordberg, som leder prosjektene.
– Lærere opplever dette hele tiden, sier hun.
Også Utdanningsforbundet bekrefter ovenfor TV 2 at de er kjent med fenomenet.
Intervjuene fra Oslo Met-forskningen viste at tendensen er størst på ungdomsskoler og videregående skoler. Blant de yngre elevene er det mer vanlig at foreldre tar kontakt.
Ifølge Nordberg kommer meldingene fra elever ofte på Teams, men også via SMS.
Henvendelsene kan dreie seg om alt fra morgendagens innlevering, til mer personlige spørsmål, sier Nordberg.
Ikke nødvendigvis et problem
Måten slike meldinger blir håndtert på, varierer fra lærer til lærer, fremgår det av intervjuene i Oslo Met-forskningen.
– Noen lærere svarer alltid uansett, helt til de slukker lyset på kvelden. Noen ser an hva det dreier seg om, og andre svarer aldri og gir tydelig beskjed til elevene om det, sier Nordberg.
Forskeren er klar på at man ikke bør stemple fenomenet som et problem.
– Noen ønsker å ha det sånn, og mener det er en fordel. Men det kan bli uheldig fordi det ofte innebærer en økt belastning, sier hun.
Blant lærerne som ofte svarer på slike henvendelser, kan det handle om et ønske om å være til stede for elevene, mener forskeren.
– De har forståelse for at eleven er stresset kvelden før en vurdering og vet at en kjapp avklaring har mye å si. Eller det kan være at man har en elev som har det vanskelig personlig og tar kontakt, sier Nordberg.
Peker på digital plattform
Læreryrket har lenge vært kjent for å ha utflytende arbeidstid, ifølge Oslo Met-forskeren. Mens mulighetene for, og omfanget av digital kommunikasjon utenom arbeidstiden, er noe nytt.
Innføringen av Teams i skolen blir gjennom flere av forskningsintervjuene pekt på som noe som har bidratt til å senke terskelen for å ta kontakt.
Her kan elever sende meldinger og benytte seg av ulike chat-funksjoner.
– Terskelen for å ringe en lærer utenfor arbeidstid er høy, terskelen for å sende en SMS eller epost er litt lavere, men terskelen for å sende en melding på Teams er veldig lav, sier hun.
Digitale plattformer i norsk skole
TV 2 har prøvd å få et svar fra Utdanningsetaten på hvor mange norske skoler som bruker Teams i dag.
De sier at de ikke har en oversikt over hvilke verktøy som brukes på hver enkelt skole.
– Siden det er skoleeier og skolen som velger verktøyene sine, varierer dette rundt om i landet, sier Øystein Nilsen i Avdeling for digitale tjenester i Utdanningsdirektoratet.
Han legger til at noen av de viktigste kommunikasjonsverktøyene mellom elever og lærere i Norge i dag er Teams, Google Education og Showbee, i tillegg til epost.
Statlige retningslinjer som finnes i tilknytning til slike digitale plattformer omhandler hovedsakelig personvern, opplyser Nilsen.
Det er kommunene som har ansvar for samspillet mellom skole og hjem, legger han til.
Kilde: Øystein Nilsen i Utdanningsdirektoratet.
Ulik praksis
Jannicke Bakke Fredriksen, som sitter i fylkesstyret i Utdanningsforbundet i Oslo, sier det ikke finnes noen felles standard i Oslo-skolen for hvordan lærere skal håndtere kommunikasjon utenfor skoletid.
– På noen skoler har ledelsen bestemt at lærere ikke skal svare på meldinger etter klokka det og det, med mindre det har skjedd noe alvorlig eller akutt. Mens på andre skoler har ledelsen en forventning om at lærerne skal svare at beskjeden er mottatt nesten uansett når de kommer, sier hun.
Fredriksen sier hennes erfaring er at mange skoler ikke har noen tydelige rutiner.
– Da blir det litt opp til lærerne. Jo mer erfaring du har, og jo tryggere du står i deg selv som lærer, jo flinkere er du kanskje til å sette de grensene selv, sier hun.
At dette er en uavklart problemstilling går også igjen i Reflex-forskningen fra Oslo Met.
Da lærere i Oslo fikk spørsmål om deres skole hadde noen retningslinjer for når ansatte skal være tilgjengelige utover den arbeidsplanfestede tiden, svarte 53 prosent «nei».
26 prosent svarte «ja», mens 21 prosent svarte «vet ikke».
Forskerne fant også at mange opplever at dette ikke er noe som diskuteres på arbeidsplassen.
– Det virker som om det er implisitte forventninger og normer som styrer, sier Oslo Met-forsker Nordberg.
Ønsker seg debatt
Etter å ha gått flere år med å svare på Teams-meldinger til ulike tider av døgnet, valgte lærer Camilla Jansen å ta grep om situasjonen.
Da elevene hennes var ferdige på ungdomsskolen, og hun skulle få et nytt kull, ble hun og de andre kontaktlærerne på trinnet enige om å være veldig bevisste på hvilke digitale vaner de skapte med de nye åttendeklassingene.
– Vi valgte for eksempel å ikke ha klassechat på Teams fordi elevene på det forrige kullet forventet svar i klassechatten, ettersom vi lærerne hadde gjort det helt fra starten av, sier hun.
I tillegg la de mer vekt på å legge inn ting i ukeplanen og gi informasjon til foreldre og elever på forhånd.
– Grepene sparer oss for veldig mange ekstra spørsmål fra hver enkelt elev, sier hun.
Råd fra lærer Camilla Flesaker Jansen (29)
– Til nyutdannede lærere ville jeg tenkt at det er lurt å høre hvordan man gjør det på skolen man jobber på. Er det noen retningslinjer? Det bør man få vite, sier Jansen.
– Snakk med kollegaer. Kanskje kollegaene kan bli litt enige også. Det er mye lettere om alle lærerne velger å ikke svare utenfor arbeidstid enn om det er én person som aldri svarer, sier læreren.
– Det er fint å ha felles praksis, og det føler jeg at vi har fått til på det trinnet som jeg har nå, sier hun.
Likevel hender det tidvis at Jansen fortsatt svarer på meldinger utenfor arbeidstid.
– Det spørs hva det er. Som regel er det noe som helt fint kan vente til dagen etter. Men tidligere hadde jeg 100 prosent sikkert svart, sier hun.
Grepene har gjort hverdagen lettere for læreren.
– Jeg føler i større grad at jeg er ferdig når jeg drar fra jobb. I hvert fall i form av at man ikke har alt fra Teams hengende over seg. Så jeg føler meg mye mindre stresset, sier hun.
I tillegg til at hun anbefaler andre lærere å gjøre liknende grep, mener Jansen at temaet generelt burde snakkes mer om.
– Jeg tenker det kunne vært fint med noen felles retningslinjer, slik at både lærere, foreldre og elever vet hvilke tider kan man forvente svar, sier hun.
.jpg)
English (US)