Ny studie: Urovekkende laksefunn

Det er en gjeng svenske forskere som har gjennomført studien ved Lantbruksuniversitetet i Uppsala (Slu), skriver den britiske avisen The Guardian.

Forskerne bak studien forklarer hva som skjer når laks eksponeres for visse typer rusmidler – selv i svært små mengder. 

Konsekvensene er større og annerledes enn det mange tenker, advarer de. 

Dette fant de 

Forskere har tidligere advart om at forurensning fra vanlige legemidler utgjør en stor risiko for det biologiske mangfoldet i naturen og har oppfordret legemiddelselskaper til å lage mer miljøvennlige medisiner som brytes ned i naturen.

Den ferske studien ga endelig håndfaste bevis.

2000 laks deltok. De ble delt inn i tre grupper. 

Alle fiskene fikk montert et implantat som slapp ut små, realistiske mengder med stoff.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fiskene ble så delt inn i tre grupper. Én gruppe skulle få kokain og en annen gruppe fikk bensoylekgonin, som er et stoff som dannes i kroppen etter at kokain er brukt. 

Den siste fiskegruppen fikk ingenting. 

Deretter ble de 2000 fiskene sluppet ut i elven Vättern i Sverige. Elven er blant landets største. 

Der ble fiskene analysert og sporet i to måneder. 

I løpet av de første dagene var det få ting som kunne skille de tre gruppene fra hverandre. De oppførte seg mer eller mindre likt og slo seg til ro i elven. 

Så kom de første tegnene. 

Men mot slutten av prosjektet var laksen som var eksponert for kokain og bensoylekgonin mer aktive enn fisken som ikke ble eksponert for stoff.

Så ble effekten enda sterkere. I de to siste ukene svømte kokain-fiskene fem kilometer lengre enn den rene fisken. 

Laksen som var eksponert for bensoylekgonin, svømte nesten 14 kilometer mer – altså omtrent dobbelt så langt. Begge disse gruppene dro også lenger nord i elven.

Studien viser at selv mikroskopiske mengder stoff kan endre hvor laksen beveger seg, hva den spiser og hvor utsatt den blir for rovdyr.

Forbrenner mer

Overraskende nok var det bensoylekgonin, og ikke kokain i seg selv, som ga størst utslag. 

– Dette vet vi at finnes i høyere konsentrasjoner i naturen enn kokain, og det hadde langt sterkere effekt på fiskenes atferd og bevegelse, sier Jack Brand, en av forskerne bak studien.

Han mener funnene er alarmerende, og sier at forskere frem til nå kun har fokusert på effekten av kokain, amfetamin eller lignende stoffer, fremfor å undersøke effekten av bensoylekgonin – stoffet som dannes i kroppen etter at kokain er brukt.

Du tenker kanskje det er bra at fisken beveger seg mer og får mer energi? Slik er det ikke. Forskerne forklarer at det kan være svært uheldig for laksen. 

Ved å svømme lenger, forbrenner fisken mer og tappes dermed for energi. Da kan den bli syk og dårligere rustet til å beskytte seg mot større fisker. 

Leon Barron, professor ved Imperial College London, peker på at bedre avløp kan bidra til å redusere risikoen for dyreliv og økosystemer.