– Jeg får vondt i magen, sier ministeren.
Publisert 19.05.2026 12:04
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) står på et svaberg i Øygarden, en halvtimes kjøretur fra Bergen.
– Jeg kjenner jeg får vondt i magen. Det gjør veldig inntrykk.
Her, innerst i en liten vik, med bare skjær og småøyer som skjermer for havgapet, oppdaget Norges mest kjente plastrydder Kenneth Bruvik i forfjor en sprekk i fjellet.
Den var fylt til randen med plast, åtte tusen liter malt til grøt av bølger og tidevann.
– Da vi var her første gangen, begynte vi å rydde før vi forsto at dette var helt ellevilt. Da fylte vi femti 200-liters sekker med ren plast.
Trolig har det hopet seg opp i fjellsprekken like lenge som plasten har vært i bruk i Norge.
– Ikke unikt
Nå har Bruvik invitert med seg ministeren for å ta en kikk.
– Jeg er godt kjent med at vi har miljøproblemer med plast i havet, men å få se det så konkret og så store mengder, det er alvorlig, sier Sivertsen Næss.
Både Bruvik og forskerne som har undersøkt plasten, tror ikke fjellsprekken i Øygarden er den eneste av sitt slag.
– Vi har ikke noe talldata på dette, men hypotesen vår er at dette ikke er unikt, og at det finnes mange andre steder som dette langs kysten vår, sier Gunhild Bødtker, mikrobiolog og seniorforsker i Norce.
– Vi har ryddet ut rundt 20.000 tonn plast fra norskekysten. Her ligger det kanskje et tonn. Andre steder er kanskje ikke en mikroplastfabrikk som dette, men det er representativt i den grad at her får du se hvordan plasten blir malt opp i små biter, sier Bruvik.
Mer mikroplast i havet
Om ikke lenge skal sprekken tømmes for plast og avfall. Men først skal de pågående undersøkelsene, gjennomført av mikroplastsenteret ved Norce, fullføres.
– Vi tar prøver og filtrerer mange hundre liter vann fra utsiden av sprekken, for å finne ut om det er mer mikroplast rett utenfor denne sprekken, sammenlignet med andre steder. Og arbeidshypotesen vår er at det er det, sier Bødtker.
For livet i havet kan spredningen av mikroplast få svært uheldige utfall. Én ting er plasten kan forveksles med mat, og bli tatt opp av plankton eller planktonspisende organismer.
– Mikroplast kan også binde andre miljøgifter på sin vei til å bli tatt opp av en organisme. Så effekten kan være en kombinasjon av fysisk stress og kjemisk stress.
– Må ha tiltak
Ministeren lar seg sjokkere av det hun har fått se i Øygarden.
– Vi må ha tiltak for å sikre at det ikke havner mer plast i havet. Så må vi også fortsette å rydde det som allerede har funnet sin vei dit, sier hun.
– For dette er et stort problem, og det er også en stor risiko for mennesker.
For Bruvik og resten av plastrydderne, betyr det mye å få besøk av fiskeri- og havministeren.
– Det noe med at hun får ta og se, ta og føle på problemet, og at hun virkelig får kjent på hvordan dette er. For du får en dårlig følelse når du er der inne, sier Bruvik.
Med seg fra turen, får ministeren et syltetøyglass, fylt med mikroplast fra Øygarden.
– Hun får noe hun kan ta med seg til de andre beslutningstakerne også. For det er tross alt de som bestemmer ting.
– Gjør det saken vanskeligere at ingen kan stilles til ansvar for dette?
– Jeg tenker at det gjør saken enklere, fordi alle har et ansvar. Og da er det heller ingenting å krangle om. Da må vi bare ta grep, så vi får gjort noe med det.










English (US)