Filmen floppet på kino – så skapte Brad Pitt en kult av frustrerte menn

Er «Fight Club» en utdatert forherligelse av vold som bare går hjem i mannosfæren, eller er det en aktuell satire over giftig maskulinitet?

Brad Pitt og Edward Norton i «Fight Club» Foto: Twentieth Century Fox Film Corporation

Da jeg så «Fight Club» på kino i det fryktede året 1999, tok jeg og min generasjon X filmen i hovedsak som en satire. En klubb der unge menn i et feminisert forbrukersamfunn kan finne tilbake til sin «sanne» maskuline identitet gjennom slåssing – det var jo helt hysterisk!

Noen satt fortsatt fast i den postmoderne hengemyren fra 1980-tallet og hadde ikke øyne for annet enn filmens mange ironiske lag. Bare det faktum at det var Hollywoods nye sexsymbol Brad Pitt som fremmet filmens kritikk av streber- og forbrukersamfunnet, gjorde at vi så tvers gjennom filmen med innforståtte flir.