Fiskebåter som ikke fisker soper inn på gratis kvoter fra staten

Norske myndigheter har det siste året gitt bort snøkrabbekvoter. Kvotene gir en verdifull rett til å fiske snøkrabbe i det værharde Barentshavet.

Meningen var at kvotene skulle gå til rederier som hadde satset tid og penger på snøkrabbefiske.

NRK kan avdekke at fartøy som ikke hadde fisket på flere år fikk kvoter verdt flere hundre millioner kroner. Flere kvoter er allerede videresolgt.

En av kvotene gikk til det 50 år gamle fiskefartøyet «Salvøy».

Snøkrabbekvoten fikk de gratis av Nærings- og fiskeridepartementet i februar. Da hadde de ikke fisket et eneste kilo, verken fisk eller krabbe, siden våren 2022.

Tre måneder etter at de fikk kvoten, kom beskjeden om at de kunne miste den. Grunnen var nettopp at «Salvøy» ikke hadde fisket på tre år.

Dermed kunne «Salvøy» miste retten til å ha kvoter. Den verdifulle snøkrabbekvoten stod på spill.

Men Ervik visste råd.

Kvoten som forsvant

Ervik prøvde først å flytte snøkrabbekvoten til en annen båt i rederiet. Det ble stoppet av Fiskeridirektoratet.

Så fikk de kloa i fiskefartøyet «Piraja» fra et annet rederi. Selv om denne aldri var brukt til snøkrabbefiske, fikk de flyttet kvoten fra «Salvøy» over på dette fartøyet.

Slik fikk Ervik fisket fem tonn snøkrabbe i juni.

Men «Piraja» forble ikke på Erviks hender. Fiskefartøyet ble flyttet tilbake til sørlandsrederen Carl Aamodt, som eide fartøyet før.

Men hvem fikk kvoten?

I oktober ble det søkt om å flytte kvoten til fiskefartøyet «Sille Marie», eid av Aamodt.

Robert Ervik, administrerende direktør i Ervik Havfiske, har ikke svart på NRKs spørsmål.

Aamodt har svart på NRKs spørsmål om de kjøper kvoten.

Hva kvoter selges for, er hemmelig. En snøkrabbekvote er verdt mellom 160 og 200 millioner kroner, ifølge NRKs opplysninger.

Fikk kvote – fisket ikke

«Salvøy» er ikke et unikt eksempel.

For fiskeredere kan jakten på kvoter avgjøre om de blir styrtrike eller ikke. Alle kvoter kan videreselges til andre redere. Det har gjort kvoter til et verdipapir og et spekulasjonsobjekt.

Flere av snøkrabbekvotene som er delt ut det siste året, ble videresolgt etter kort tid.

I utgangspunktet skulle snøkrabbekvotene gå til fartøy som hadde fisket snøkrabbe.

Men regjeringen ga et viktig unntak:

Fiskefartøy som hadde gjort omfattende ombygginger før 16. mai 2022, kunne få en gratis kvote. Hensikten var å unngå å straffe rederier som hadde gjort store investeringer.

Selv om flere av båtene skulle være ombygd i 2022, fisket de ikke snøkrabbe. Det til tross for at fisket var åpent for dem i 2022. Og 2023. Og 2024.

Her er tre av fiskebåtene som fikk gratis kvoter, selv om de ikke hadde fisket snøkrabbe:

Fiskeriministrer Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier at hun vil se på kvotepraksisen.

– Flere av kvotene ble videresolgt kort tid etter at rederiene fikk dem. Var det intensjonen?

– Jeg skjønner godt at flere har uttrykt bekymring for videresalg ganske raskt etter at man har fått en tillatelse. Derfor ønsker jeg å se på hvordan vi praktiserer omsettelighet i dag, sier fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Næss sier hun ikke kan kommentere enkeltsaker.

Skulle ha færre fiskere – fikk flere

Hvorfor fikk noen utvalgte redere svært verdifulle snøkrabbekvoter gratis?

Snøkrabben er en ny art i norske farvann. Verdiene fra snøkrabbe har blitt større og større. I første halvår av 2025 eksporterte Norge snøkrabbe for 1,4 milliarder kroner.

Frem til i år var det ganske fritt frem i snøkrabbefisket. Mange prøvde lykken.

For å redusere antall snøkrabbefiskere, satte regjeringen krav om kvoter fra og med i år. Disse måtte fiskerne søke om.

– Vi har hatt en god prosess hvor vi har gått fra rundt 60–70 fartøy til at vi nå er nede i 30 fartøy, sier fiskeriministeren.

Hun viser til antall båter som i teorien kunne fiske snøkrabbe. Antall båter som faktisk fisket snøkrabbe, gikk ikke ned – tallet økte i år.

– Var det ønskelig med så mange tillatelser?

– Målsettingen var å få ned miljøpåvirkningen, mer sikkerhet og lønnsomhet i dette fiskeriet. Det mener jeg vi langt på vei har fått til, svarer Næss.

Da kvotene skulle deles ut, bestemte fiskeriministeren at søknadene skulle behandles strengt.

– Når så mange fikk tilsagn likevel, hvor streng har praktiseringen egentlig vært?

– Praktiseringa har vært helt i tråd med intensjonen. Det at det er flere som har fått innvilga tillatelse, viser bare at flere har oppfylt kravene som var satt i utgangspunktet, svarer hun.

Bygd om etter fristen

«Salvøy» fikk først nei til snøkrabbekvote av Fiskeridirektoratet. Men Nærings- og fiskeridepartementet snudde og ga dem kvoten.

Departementet snudde nei til ja i sju saker.

– Vi har gjort en grundig vurdering, sett på informasjonen som er sendt inn og innhentet eventuell ny informasjon, sier fiskeriministeren.

Et av de mest sentrale dokumentene når et fartøy bygges om, er ombyggingsmeldinger til Sjøfartsdirektoratet. Denne sier hva som er gjort på et fartøy – og når.

NRKs undersøkelser viser at mange av båtene som fikk kvoter for å ha meldt om omfattende ombygginger, ikke har sendt inn ombyggingsmeldinger.

– Har dere hentet inn ombyggingsmeldinger?

– Jeg har ikke informasjon på detaljnivå eller på enkeltsaker, svarer Næss.

I andre saker viser ombyggingsmeldinger at arbeid ble gjort etter fristen 16. mai 2022.

Det gjelder det gamle seismikkskipet «North Atlantic».

Ikke ombygd – fikk gratis kvote

Sommeren 2024 satte skipet kursen mot Vestisen ved Grønland. Den flere tusen kilometer lange ferden resulterte i fangst av fire sel.

Det høres kanskje ut som en bomtur, men disse fire selene gjorde at seismikkskipet nå ble regnet som et fiskefartøy.

Det gjorde at de kunne søke om å få snøkrabbekvote. «North Atlantic» er eid av Håkon Matre.

Men første beskjed til Matre var nedslående: Fiskeridirektoratet sa nei til snøkrabbekvoten. Båten var ikke ombygd innen fristen, 16. mai 2022.

Men snart kunne de slippe jubelen løs. Nærings- og fiskeridepartementet snudde.

Departementet pekte på at arbeidet med båten allerede var i gang.

Stemte dette?

Da fristen for ombyggingen var ute, hadde «North Atlantic» ligget ved et lagerbygg i Ålesund siden 2020. Der ble skipet liggende i flere år til.

Først 4. november 2023 satte skipet kursen mot Westcons verft i Ølensvåg. Da sendte de ombyggingsmeldingen for seismikkskipet.

«Fartøyet skal bygges tilbake til fiskefartøy. Seismikkompressorer fjernes samt seismikkutstyr fjernes. Det skal montes krabbefabrikk».

Dette er ett og et halvt år etter at fristen for snøkrabbeombyggingene gikk ut.

Fikk varsel

I kvotesøknaden skrev rederiet at de hadde startet å rive ut seismikkutstyr før 16. mai 2022.

Men etter at «North Atlantic» søkte om snøkrabbekvoten, fikk en av lederne i Fiskeridirektoratet en SMS fra noen som hadde vært om bord:

«Den hadde full rigging for seismikk i hele fartøyet. De hadde vurdert å bygge den om til snøkrabbefiske. Men de ville heller selge fartøyet for 25 millioner kroner».

I SMS-en var det flere bilder fra skipet. Bildefilene viser at de ble tatt 22. august 2022. Bildene, som NRK gjengir, skal ifølge varselet viser seismikkutstyr.

NRK har spurt Matre om når seismikkutstyret ble fjernet fra båten. Han har ikke svart.

At seismikkutstyret var revet ut var en av grunnene til at departementet godkjente kvotesøknaden.

En annen grunn til at kvotesøknaden ble godkjent, var at rederiet skrev at de hadde inngått flere bindende kontrakter.

En av kontraktene var en muntlig avtale gjort med Matre-familiens eget verft, Westcon.

NRK har stilt reder Håkon Matre en rekke spørsmål om tidspunkt for ombyggingen, avtalen med Westcon og varselet om seismikkutstyret.

– Jeg har ikke noe behov for å snakke med media om den prosessen, sier Matre når NRK spør om et intervju.

Han har heller ikke svart på NRKs spørsmål sendt på e-post.

«North Atlantic» ble bygd om etter fristen og har fremdeles ikke fisket et eneste kilo snøkrabbe.

Selv om Fiskeridirektoratet mente den ikke var kvalifisert for kvoten, ble de overkjørt av departementet. Departementet ga også rederiet 200.000 kroner for å dekke advokatkostnader fra kvotestriden.

Rederiet krevde nesten én million.