De er oppe før solen. Før turister fyller gatene. De få morgentimene det fortsatt er svalt i Split.
Duoen Božidar Delalle og Ante Sisgoreo sier de er blant få profesjonelle fiskere igjen i Split. De gjør seg klar til en lang dag på sjøen.
Delalle har vært på havet i 30 år. Ting er ikke som før.
– Fisken drar dypere, eller lengre fra kysten. De er vanskeligere å fange. Fisken endrer vaner.
Han elsker jobben sin, men er bekymret.
Foto: Ksenia Novikova / NRKMakkeren Ante er 35. Havet har alltid vært en del av livet hans. Det er umulig å ikke legge merke til at noe skjer, sier han.
– Det er ingen små endringer. Det er store endringer. Havet er i endring. Man ser det virkelig.
Fisker Ante Sisgoreo er i gang med arbeidsdagen.
Forsterket hetebølgen
Kroatia og Europa har kokt under en hetebølge den siste uka, uvanlig tidlig på sommeren.
Og havet har spilt en rolle, sier forskerne.
– Vi har et unormalt varmt hav, og det bidrar til å forsterke hetebølgen, sier Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret, til NRK.
– Vi ser en veldig spesiell situasjon i Middelhavet, sier hun.
– Det er gode badevannstemperaturer, men for en klimaforsker er det skremmende å se at der er fem grader varmere enn det som er normalen for denne sesongen og tiden, sier hun.
Hetebølger blir hyppigere og mer intense som følge av menneskeskapte klimaendringer. Hovedårsaken er utslipp fra kull, olje og gass.
– Drakefisk og sånn dritt
Havet tar opp mye av den ekstra heten. Og Middelhavet varmes opp raskest i verden. Det påvirker livet i havet.
Forskere ser at det bidrar til at flere fremmede arter flytter inn – og truer de lokale. Det har også fiskerne erfart.
– Det er mye mindre av noen typer fisk, og mye mer av andre typer som ikke har vært her før, sier Božidar Delalle.
– Det nye er drakefisk og sånn dritt, forteller Ante Sisgoreo oppgitt.
Disse fiskene er giftige for mennesker.
– Det er ikke bra. De er fremmedarter, legger Delalle til.
Fiskerne inviterer oss om bord.
Foto: Ksenia Novikova / NRKFiskeren Ante Sisgoreo (35) har merket hvordan havet har endret seg på den tiden han har vært i yrket.
Foto: Ksenia Novikova / NRKMåkene vet når fiskere starter dagen og er på plass.
Božidar Delalle forteller at det har blitt vanskeligere å fange fisk.
Foto: Ksenia Novikova / NRKLokkematen er egnet.
Foto: Ksenia Novikova / NRKBožidar Delalle og Ante Sisgoreo er klare for en ny dag ute på havet.
Foto: Ksenia Novikova / NRK
Tenker på barnebarna
Tidlig start også på fiskemarkedet plassert blant historiske ruiner i Split. Klokken 6 åpner dørene.
Det pakkes ut store og små fisk, blekkspruter, skjell og reker. De første turistene stikker hodet inn.
Fiskemarkedet i gamlebyen har en lang historie.
Drago Budimir har jobbet her i 41 år. Han husker at en gang stod køene ut av døra om morgenen.
– Det var 50 typer fisk. I dag er det mer 10–15 typer. Det fanges lite.
– Er du bekymret?
– Jeg er bekymret, for jeg har et barnebarn. Jeg er 66 år. Men hva skal våre barn kjøpe? De vil måtte kjøpe alt på boks, fra dypet. Det vil ikke være fersk fisk, og det er ikke bra, tror han.
Drago Budimir tror det blir vanskeligere å få tak i fersk fisk i fremtiden.
Foto: Ksenia Novikova / NRK– Må jobbe som en hund
Fiskerne setter snart kursen mot øyene utenfor Split. De er ikke tilbake før langt utpå kvelden.
Det er et tøft yrke nå, sier Ante Sisgoreo
Ut på jobb!
Foto: Ksenia Novikova / NRK– Du må jobbe som en hund for å fange noe.
– Før var det vanligvis opp til rundt 26 grader, det var temperaturene i havet. Nå om sommeren stiger det til 28, til og med 30, sier Božidar Delalle.
– Hva betyr endringene for dere?
– Konkret handler det om vår eksistens, ikke sant?
Publisert 04.07.2025, kl. 21.08