Det kan bli tegnet et helt nytt kommunekart over Lofoten og Vesterålen.
Det tvinger seg frem, mener Hadsel-ordfører Kjell-Børge Freiberg (H).
– Ja, definitivt.
Han fikk i dag fikk se tallene fra regjeringen på hva kommunene vil få å rutte med til neste år.
Støre-regjeringen foreslår 2 milliarder kroner mer til kommunene, utover forventet lønns og prisvekst.
Freiberg er klar på at det økonomiske handlingsrommet i egen kommune gjør at han nå er klar for «kommune-stevnemøter» i regionen.
Kjell-Børge Freiberg (H) er ordfører i Hadsel kommune, og frir nå til naboene for en kommunesammenslåing.
Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK– Tiden er kommet også til Hadsel for å se etter en partner vi kan gifte oss med for å ha flere å bære byrden med å finne penger til ulike tiltak, sier den tidligere olje og energiministeren.
Han styrer en kommune som gikk med 12,5 millioner i minus i fjor og hvor det er innført ansettelsesstopp, innkjøpsstopp og reisestopp på grunn av trang økonomi.
Nå vil ordføreren dele byrden med en nabo.
Frir til naboen
Men i nabokommunen Vågan i Lofoten er det ikke stort bedre økonomisk.
Her har de så dårlig råd at de vurderte å ta desserten fra beboerne på sykehjemmet.
– Kommunene i Lofoten står svært dårlig stilt økonomisk, så man ser at man er nødt til å ta grep, sier ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H).
Vågan-ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) sier økonomien er så dårlig i Lofot-kommunene at en sammenslåing kan bli aktuelt.
Foto: Sofie Retterstøl Olaisen / NRKLikevel kan de to «blakke» kommunene nå finne sammen.
– Men blir det noe bedre av å slå sammen to «blakke» kommuner?
– Skulle det bli et ekteskap med for eksempel Vågan, skulle vi ønske at det var en rik brud, sier Freiberg og legger til:
– Men Vågan har andre kvaliteter, og jeg er sikker på at vi kunne fått et bedre liv i lag enn hver for oss, sier han amorøst.
Slik ville en kommune bestående av dagens Vågan og Hadsel kommune bli seende ut. De ville til sammen hatt drøye 18.000 innbyggere.
Etterlyser statlig «medgift»
Tidligere er det kjent at Moskenes og Vestvågøy har startet prosessen med å slå seg sammen.
Det ble klart etter at regjeringen sa seg villig til å betale ned Moskenes sin «monstergjeld» på 160 millioner kroner.
Et helt uvanlig grep ifølge ekspertene.
Kommunekartet i Vest-Lofoten kan bli tegnet på nytt. Moskenes og Vestvågøy er allerede i dialog om en sammenslåing, men også Flakstad kommune (skravert) kan bli en del av en ny storkommune. Om alle tre slår seg sammen vil de bli drøye 13.500 innbyggere.
Benjaminsen drømmer om en tilsvarende «gave», men tror ikke han får det med det første.
– Jeg tror ikke vi kommer til å få det samme tilbudet nå, men jeg håper at vi en gang i fremtiden skal få det. Jeg mener at veien til kommunesammenslåing er å skape gode insentivordninger.
Det er Freiberg enig i.
– Det er helt åpenbart at det ville satt fart på debatten, sier Freiberg – som ønsker seg en statlig «medgift»:
– Det kan for eksempel være å dekke kostnader ved å slå seg sammen, for vi har ulike systemer og to organisasjoner skal bli til én. Jeg forventer at det kommer penger på bordet, og at vi får sitte igjen med gevinstene av effektivisering.
På gaten i Stokmarknes ser Lea Jakobsen Andreassen og bonusmamma Marte Gundersen både fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing. – Det er fint å være bare Hadsel, men å slå to kommuner sammen kunne også være fint. Det blir flere folk, og kanskje får flere butikker, sier Lea.
Foto: Adrian Dahl Johansen / NRKMot flere «ekteskap» i Innlandet
Også i Innlandet fylke er det flere mulige sammenslåinger på gang.
Nylig sa Dovre ja til invitasjonen fra Lesja om en mulig kommunesammenslåing fra 2027.
Tidligere har Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik kommune blitt enige om å utrede en felles kommune.
Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik kan bli en storkommune, med nesten 60.000 innbyggere. Et endelig vedtak er planlagt tidligst i 2027.
– Jeg tror det blir bedre å slå sammen kommunene, og vi har akkurat startet en prosess, sier ordfører Bror Helgestad (Sp) i Østre Toten kommune.
Også han forventer at staten hjelper til økonomisk med sammenslåingen.
– Det er dyrt i starten å slå sammen kommuner, før effektene kommer etter cirka fem år, sier ordfører Bror Helgestad (Sp) i Østre Toten kommune
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKGjøvik-ordfører Anne Bjertnæs (H) mener det er flere argumenter for en sammenslåing og peker på både effektivisering av driften og rekruttering av folk med spesiell kompetanse som kommunene trenger.
– Det blir stadig tyngre. Det å ha en struktur med bredere og større fagmiljøer tror jeg vi vil være tjent med.
– Og får man noen insentiver for å gjøre slike prosesser vil det være bra, sier ordfører Anne Bjertnæs (H) i Gjøvik kommune om en mulig kommunesammenslåing.
Foto: Pezhman IbrahimiHun sier at Gjøvik er vesentlig bedre stilt økonomisk enn Moskenes, men forventer at de ikke blir straffet om de går for en kommunesammenslåing.
Kommunalministeren: Vil ikke gi andre sammenslåinger starthjelp
– Vi har lagt frem et ansvarlig budsjett og prioritert kommuneøkonomi i det budsjettet, sier kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) til NRK.
Men kommuner som ønsker samme «starthjelp» som Moskenes dersom de slår seg sammen, må se langt etter denne.
– Den ekstraordinære situasjonen står i er langt unna situasjonen til de andre kommunene. Det er et særtilfelle, og vi kommer ikke til å gi det bidraget til andre kommuner.
Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) sier regjeringen ikke vil gi samme hjelp som Moskenes kommune får, dersom også de vil slå seg sammen til større kommuner.
Foto: Tommy Iversen / NRK– Flere ordførere mener at kommunene er underfinansiert. Er regjeringen enig i det?
– Med det bildet rundt oss hvor vi må prioritere de store pengene på sikkerhet, forsvar og Ukraina, så har regjeringen prioritert kommuneøkonomi. Jeg skjønner at mange kommuner gjerne skulle hatt større vekst i frie inntekter, fordi behovet er stort.
Kommunekspert: – Kjempebra
Kommuneekspert i KLP, Daniel Kvisten registrerer at flere kommuner nå har åpnet døren for frivillige sammenslåinger.
For pilene peker feil vei i Kommune-Norge, mener han – og har anslått at man kan få en femdobling av antall kommuner på den fryktede Robek-listen innen få år.
Kommunesammenslåinger kan være med å motvirke dette, tror Kvisten.
– Sammenslåinger som med Moskenes og Vestvågøy tror jeg er kjempebra. Østre, Vestre Toten og Gjøvik vurderer også sammenslåing. Dovre og Lesja er samme prosess. Så her er det flere som begynner å tenke at de bør gjøre seg litt større og mer robuste.
Daniel Kvisten er seniorrådgiver i KLP, og sier han har prognoser som sier at antall kommuner på Robek-listen – statsforvalterens økonomiske tvangstrøye – kan femdobles om få år. Han ser klare gevinster med kommunesammenslåinger.
Foto: Kjartan OvesenPublisert 15.05.2025, kl. 22.46