Flere dødsfall: – Covid-19 kan gi høyt blodtrykk

Roger Morten Slettedal er en av mange som har kjent på konsekvensene av å leve med ubehandlet høyt blodtrykk.

Som ung mann svevde han mellom liv og død, da hovedpulsåren plutselig sprakk.

– Jeg fikk brystsmerter under trening, forteller han.

Etter et besøk på legevakten og hos lege, ble han lagt inn på sykehus. Om morgenen ble han funnet bevisstløs ved siden av sengen.

Da gikk alarmen.

– Jeg våkna på akuttmottaket. Da sto helikopteret på utsida. Jeg hørte legen si at han syntes det var hjerterått å ta meg med i helikopteret. Han mente at jeg måtte få de siste minuttene sammen med kona, og ta farvel.

Slettedal ble fraktet i all hast til Rikshospitalet, der det ble konstatert at hovedpulsåren hadde sprukket. Legene konkluderte med at årsaken var høyt blodtrykk

Etter en komplisert operasjon og en uke i koma, kom Slettedal tilbake til livet.

– Jeg skulle jo statistisk sett ikke klart meg, men det gikk jo bra, forteller han.

Senere har han utviklet hjertesvikt som følge av det som skjedde.

Økning i dødsfall

Høyt blodtrykk regnes som den viktigste risikofaktoren for sykdom og død på verdensbasis.

Nå viser det seg at dødeligheten som følge av høyt blodtrykk har økt merkbart i Norge de siste fem årene.

Samtidig viser flere studier at koronaviruset kan påvirke blodtrykket hos enkelte.

– Det finnes en tydelig sammenheng mellom covid-19 og høyt blodtrykk, sier professor i kardiologi Artur Fedorowski ved Karolinska universitet i Sverige.

Han er ekspert på hvordan koronaviruset påvirker hjerte og blodårer, og har publisert flere studier og artikler om temaet.

Han blir bekymret når NRK forteller om utviklingen i Norge.

– Dette er både interessant og urovekkende, sier professoren.

Han frykter at en økende andel av befolkningen går rundt med uoppdaget høyt blodtrykk.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har det vært en kraftig økning i antall personer som dør med høyt blodtrykk som underliggende dødsårsak.

Helt siden 1996 har tallet på dødsfall som følge av høyt blodtrykk, ligget på mellom 350 til 450 hvert år.

Fra 2020 skjedde en brå og uventet økning som har fortsatt frem til i dag.

I fjor døde 1025 nordmenn som følge av høyt blodtrykk, altså mer enn en dobling i løpet av bare fem år.

Også når man justerer for alderssammensetning i befolkningen, er dødeligheten langt høyere enn tidligere. De fleste dødsfallene har rammet eldre over 70 år.

Anbefaler å sjekke blodtrykket

– Økt antall dødsfall kan bety at antall personer med forhøyet blodtrykk har økt kraftig, spesielt blant folk i høy alder, sier Fedorowski.

Han viser til forskning som peker mot at covid-19 kan føre til tilstanden i flere måneder etter infeksjonen, selv for de som får et mildt sykdomsforløp.

En studie publisert i et anerkjent medisinsk tidsskrift, konkluderte nylig med at personer som er eldre 40 år løper en høyere risiko for å få høyt blodtrykk etter å ha blitt syke av viruset. De som allerede har hjerte- eller nyresykdom er enda mer utsatt.

Forfatterne av studien mener funnene er alarmerende, fordi så mange blir smittet av koronaviruset hvert år, og antyder at mange flere pasienter sannsynligvis vil utvikle høyt blodtrykk i fremtiden.

Studien ble gjort blant over 45.000 amerikanere med påvist covid-19. Risikoen var høyest for de som ble innlagt på sykehus, men også de med mer moderat sykdomsforløp hadde høyere risiko for å utvikle nyoppstått høyt blodtrykk.

Langt færre utviklet tilstanden etter å ha blitt syke med influensa.

Forskerne utelukker ikke at andre forhold under selve pandemien, som stress, sosial isolasjon, og mangel på fysisk aktivitet, kan ha påvirket resultatet.

En annen studie gjort blant 1.7 millioner pasienter, peker på covid-19 som en av de fem viktigste årsakene til at noen utvikler tilstanden.

Også land som USA har opplevd en betydelig økning i dødsfall som følge av høyt blodtrykk, ifølge en rapport utarbeidet av et av verdens største gjenforsikringsselskap, Swiss Re.

Professor Fedorowski anbefaler alle over 40 år om å sjekke blodtrykket sitt, hvis de blir syke av covid-19.

– Spesielt de som bli innlagt på sykehus, men også de som har risikofaktorer som høy alder, diabetes, hjertesykdom, røyking og fedme, sier kardiologen.

FHI: – Mer korrekt registrering av dødsfall

FHI mener derimot at overgang til såkalt digital dødsmelding kan forklare økningen.

Tidligere har leger skrevet ut dødsmelding på papir, men fra 2020 har de i økende grad brukt et elektronisk system. Dette skal være mer pålitelig, og hjelpe legene til å gi mer presis informasjon om dødsårsak.

– Legen har mulighet til å gå lenger tilbake i rekken av tilstander som førte til døden. Høyt blodtrykk er en risikofaktor eller forløper til mange andre tilstander, og som nå kanskje oftere blir korrekt registrert som den underliggende dødsårsaken, sier fungerende områdedirektør Preben Aavitsland i FHI.

Han mener det ikke er noen sikre holdepunkter for at covid-19 har ført til en økning i dødsfall som skyldes høyt blodtrykk i Norge.

Aavitsland forteller at FHI også har sett en økning i antall dødsfall grunnet fallulykker i Norge etter innføring av elektronisk dødsattest. Tidligere ble dette registrert som uspesifisert ulykke.

– Denne økningen skyldes sannsynligvis en mer korrekt registrering, mener Aavitsland.

Ifølge FHI er det økt forekomst av blant annet hjertesvikt, hjertebetennelser, og blodpropper i den akutte fasen av covid-19.

Hvordan viruset påvirker hjertehelsen over lengre tid er mer uklart, mener Aavitsland.

– Fortsatt er det ikke tilstrekkelig klarlagt om noen, og i tilfelle hvem, som kan få nye hjerte- og karkomplikasjoner på lengre sikt.

Aavitsland mener også at studiene som peker på en sammenheng mellom covid og høyt blodtrykk, har mulighet for skjevheter som kan ha påvirket resultatene.

Lavere forventet levealder

Samtidig er det flere tegn til at ikke alt står bra til med den norske folkehelsa:

• Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er på et historisk lavt nivå, men den positive utviklingen synes å ha stoppet opp. I de første pandemiårene be det registrert flere dødsfall enn normalt, og en mer enn 50 år lang trend med kontinuerlig nedgang har nå flatet ut.

• Også i kategorien «andre iskemiske sykdommer» er det registrert en økning i dødsfall de siste årene. Dette inkluderer sykdommer som gir trange blodårer, noe som kan hindre blodtilførselen til deler av hjertemuskelen. FHI mener dette også skyldes overgangen til digital registrering.

• I tillegg har bruken av hjertemedisiner økt siden starten av pandemien. Legemiddelbruken har vært økende i flere år, men økte merkbart fra tidspunktet pandemien startet i 2020.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er også levealderen lavere enn forventet i Norge, hvis man sammenligner med trenden før pandemien.

– Vi kan ha tapt nesten ett år i forventet levealder, sier demograf Anders Sønstebø.

Selv om levealderen økte med 0,2 år i fjor, er den fortsatt lavere enn det utviklingen før pandemien skulle tilsi.

– Forventet levealder er et særdeles godt dødelighetsmål, fordi det tar hensyn til alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen, sier Sønstebø.

– Blodårene blir stivere

– Jeg syns disse tallene er veldig foruroligende. Jeg har egentlig bare gått og ventet på at vi vil se en økning, sier forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg, som er tilknyttet Koronastudien ved Oslo universitetssykehus.

Også hun mener forskningen tydelig viser at koronaviruset kan gi skader på hjerte- og karsystemet.

– Når mange nå blir smittet mange ganger, så er det å forvente at vi vil se flere som har høyt blodtrykk, og dermed også flere som dør av komplikasjoner av dette, sier Nyborg.

– En stor studie viser at blodårene våre blir stivere etter at vi har hatt covid, særlig hos kvinner. Og stive blodårer er tett knyttet til høyt blodtrykk, sier Nyborg.

Hun er enig i at overgangen til digital dødsmelding kan ha påvirket dødstallene noe, men har liten tro på at det er hele forklaringen.

– Det ikke naturlig å tro at dette vil påvirke summen av alle hjerte- og karsykdommer. Den nedadgående trenden ble brutt i 2020, og vi har nå flere dødsfall av disse sykdommene enn ventet.

– Vi kan ikke bruke dette som en unnskyldning for ikke å lete etter årsaker til det som trolig reflekterer en alvorlig utvikling i folkehelsa, sier Nyborg.

Hun ber FHI og norske helsemyndigheter om å ta senskader på større alvor.

– Det er ikke bare dødeligheten som øker, men også sykefraværet og antall legebesøk. Vi har ikke råd til å fortsette å late som dette problemet ikke finnes, sier Nyborg.

Hun får støtte fra kardiolog Fedorowski.

– Dette er et viktig signal som burde analyseres nærmere, sier han.

– Må endre vaksineanbefaling

Aavitsland håper på sin side at forskere vil bruke data fra Folkehelseinstituttets helseregistre til å se nærmere på problemstillingen.

– Vi trenger mer kunnskap om årsakssammenhenger, sier områdedirektøren.

Nyborg mener norske helsemyndigheter bør vurdere å gi vaksinen til flere, for å redusere senskader i befolkningen.

Nylig valgte FHI å stramme inn på sine vaksineanbefalinger. Fra i høst er det kun de over 75 år, og de i risikogrupper som anbefales å ta sprøytestikket.

– Jeg mener FHI snarest må endre sine vaksineanbefalinger til også å ta høyde for senskader i vid forstand etter covid-19, ikke bare akutt sykdom slik de gjør nå, sier Nyborg.

Ifølge Aavitsland vil dette være et enormt tiltak med svært store kostnader.

– Vi trenger svært gode bevis for nytte dersom vi skal tilrå dette, sier han, og viser til at Norge følger de samme anbefalingene som andre land i Europa, USA og i Norden.

USA endret imidlertid nylig sine vaksineanbefalinger, etter at den omstridte Robert F. Kennedy Jr. overtok som helseminister.

I dag blir alle over 65 år anbefalt å ta vaksinen, og det gis individuelle råd til alle over 6 måneder.