Flere eldre studenter: – Arbeidsmarkedet stiller høyere krav

– Vi har sett en gradvis vekst av eldre studenter over tid. Siden pandemien har antallet fortsatt å øke, sier Beate Ellingsen, analysesjef i Lånekassen.

Hanne Aukrust Waagan (32) er en av dem som får studiestøtte til en ny grad.

Hun kjenner flere andre som har valgt å studere igjen i 30-årene, og har en teori om hvorfor:

– Jeg tenker at arbeidsmarkedet stiller høyere krav. Det er en fordel at vi er skolert, men det har også sine ulemper ved at det også går bort mange år på studier.

Fra før har Aukrust Waagan en bachelor i sosiologi fra et universitet i Tyskland, og har jobbet flere år i utlandet.

Nå går hun siste året på jusstudiet ved Universitetet i Oslo, som hun startet på som 27-åring.

– Det er en trygg utdanning, og det er det mange som velger nå. Jeg håper at jeg kan velge mellom forskjellige jobber, sier hun om sine fremtidsutsikter etter studiet.

Behov for ny kompetanse

Ferske tall fra Lånekassen viser at det i Norge blir stadig vanligere å ta utdanning senere i livet.

Blant personer mellom 30 og 44 år har støtten til deltidsstudier skutt i været det siste tiåret.

I dag får over 36.000 studenter over 30 år støtte fra Lånekassen til høyere utdanning eller fagskoleutdanning.

Det er om lag 7400 flere studenter enn i 2021.

– Veksten er i tråd med politisk satsing på livslang læring, omstilling og behovet for ny kompetanse i arbeidslivet, forklarer Ellingsen.

I 2020 gjorde regjeringen det mer attraktivt for studenter over 30 år å studere, ved å innføre et tilleggslån.

I år lå dette lånet på 119.000 kroner, og kommer i tillegg til basisstøtten.

– Og vi ser at det blir særlig brukt. Det gjør at man får mer penger som student, sier Ellingsen.

– Forsterket trend

Ifølge seniorforsker i Nifu, Siv-Elisabeth Skjelbred, kan det være flere grunner til at flere studenter over 30 år søker om studiestøtte.

– Det har vært store forandringer i arbeidsmarkedet, med hvilke ferdigheter som trengs og kreves, sier Skjelbred.

I tillegg ser hun en tendens til at flere ombestemmer seg og endrer studieretning.

Ifølge Skjelbred har vi i lengre tid hatt en eldre studentmasse i Norge enn man har i andre land.

– Det som kan ha skjedd er jo at man har forsterket den trenden at det er mulig også for godt voksne å få høyere utdanning, sier hun.

Men å få mer i studiestøtte, har også konsekvenser for studentenes økonomi, understreker Skjelbred.

– Pengeflyten der og da er enklere, men det har jo en langtidsvirkning på dem i den grad at det lånet må tilbakebetales, og det vet man lite om, sier hun.