Flere kritiske: – Godt mulig soldatene vil vinne

2 hours ago 2

Soldatenes tillitsvalgte reagerer på Forsvarets krav om tilbakebetaling av feilutbetalt lønn.
115 tidligere vernepliktige har fått kun to uker på å betale tilbake – rett før jul.
Jurister mener soldatene vil ha gode sjanser i retten mot Forsvaret.

– Forsvaret brukte flere måneder på å oppdage sin egen feil, men ga soldatene kun to uker på å betale pengene tilbake, sier Marie Grøsfjeld, landstillitsvalgt i Tillitsvalgordningen i Forsvaret.

Tirsdag fortalte VG om Charles Muraya Mwangi (20) og Viktor Sørland (19) og 113 andre tidligere soldater i Hæren som må betale tilbake for mye utbetalt lønn.

Charles Muraya Mwangi og Viktor Sørland dimitterte fra Terningsmoen i Elverum i sommer. 1. desember fikk de en kjedelig overraskelse.

Soldatene ble informert mange måneder senere, og de har fått bare to uker på å betale tilbake kravet – rett oppunder jul.

Forsvaret innrømmer feilen, men insisterer fortsatt på tilbakebetaling.

– Det var en ubehagelig overraskelse, for å si det mildt, sa Sørland til VG mens Mwangi lurer på hvordan han skal få råd til julegaver nå.

Grøsfjeld representerer soldater i førstegangstjeneste og mener det har tatt for lang tid fra feilen skjedde til kravet om tilbakebetaling kom.

– Dette skaper unødvendig stress og usikkerhet, og er noe vi stiller oss svært kritisk til. De berørte er unge mennesker som naturlig nok har brukt pengene i god tro etter dimisjon, sier hun og legger til:

– Førstegangstjenesten er en lovpålagt plikt, og ikke frivillig. Tjenesten og forhold knyttet til dimisjon skal derfor være trygge og forutsigbare, ikke føre til økonomisk risiko. Forutsigbar og rettferdig forvaltning er viktig i Forsvaret. Denne situasjonen er alt annet enn forutsigbar, sier hun.

De tillitsvalgte er nå opptatt av å ivareta soldatene, sier hun til VG.

– Vi kommer til å gå i dialog med Forsvaret, og vi kommer til å jobbe for at dette ikke kan skje igjen. Vi forventer at Forsvaret nå legger frem ryddige og ansvarlige løsninger der de tar hensyn til den enkeltes situasjon.

Slapp å betale

Også jurister som VG har snakket med reagerer.

– I denne saken er det godt mulig at soldatene vil vinne frem hvis saken havner i domstolene, sier Thomas Rønning, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Innlandet og advokat og partner i avokatfirmaet Law.no.

Advokat og førsteamanuensis Thomas Rønning har skrevet en doktorgrad om tilbakebetalingskrav og er bokaktuell om samme tema på nyåret.

Forsvaret er forelagt kritikken i denne saken. Trine Sylju Arntsen, kommunikasjonssjef Forsvarets personell- og vernepliktssenter beklager på nytt feilen, men kravet om tilbakebetaling består.

– Forsvaret har valgt å kreve pengene tilbake da vi mener soldatene forsto at de fikk for mye utbetalt, skriver hun i en mail til VG.

Jusekspert Rønning er ikke like sikker.

– Det stiller jeg meg tvilende til, sier Rønning.

Han tar forbehold om at han bare kjenner saken fra medieomtale og ikke har alle opplysninger i saken, men peker på at Høyesterett i 2021 avgjorde en sak som ligner på denne. Der fikk arbeidstakerne beholde uriktig utbetalte lønns- og diettgodtgjørelser.

Ingen lovbestemt rett

Det finnes ingen lovbestemmelse som regulerer om Forsvaret har krav på tilbakebetaling eller om soldatene kan beholde pengene. Det bestemmes i så fall av regler utviklet i rettspraksis, påpeker Rønning.

Hvis man får mer penger enn det man egentlig har rett på, må man i utgangspunktet betale tilbake, sier han, men det gjøres unntak basert på en konkret helhetsvurdering av om tilbakebetalingen kan virke urimelig for mottaker.

Momenter som taler i soldatenes favør er for eksempel disse, forklarer juseksperten:

Forsvaret selv er å bebreide for feilen ved å ha feilberegnet beløpet til utbetaling
Det har gått lang tid (seks måneder er relativt lang tid).
Soldatene har trolig vært i aktsom god tro (det var sluttoppgjør/»dimmepenger», og ingen reagerte derfor på at beløpet var høyere enn vanlig).
Soldatene har innrettet seg på at utbetalingen var riktig, og har forbrukt pengene i tillit til dette.
Pengekravet er lønn eller lignende godtgjørelser og dette er en type pengekrav som nyter særlig vern i norsk rett.

Synes du soldatene bør ta saken til retten?

aJa, viktig sakbNei, betale tilbakecJeg er usikker

Jurist Andreas Berger sier at denne saken ikke er unik.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Forsvaret sier at «Vedtaket kan ikke påklages». Det gir inntrykk av at Forsvaret ensidig kan bestemme om kravene er gyldige og at saken dermed er avgjort. Slik fungerer det ikke, sier Berger til VG.

Han jobber med juridisk bistand innen arbeidsrett.

– Som jurist med erfaring fra slike saker vet jeg at mange soldater føler seg overkjørt i møte med store systemer. Dette er dessverre ikke unikt, sier han og viser til en dom i Hordaland tingrett: Forsvaret krevde tilbakebetalt rundt 35.000 kroner etter feilutbetalt lønn, men retten kom til at kravet var «åpenbart grunnløst», og Forsvaret ble i stedet dømt til å betale over 46.000 kroner i saksomkostninger.

VG har lest dommen.

Forsvaret sier til VG at de forstår at kravet kommer brått på ungdommene og at soldatene kan trenge mer tid på seg, skriver kommunikasjonssjef Arntsen i en mail til VG.

– Som det står i skrivet kan alle som har opplysninger i sin sak ta kontakt med Forsvarets personell- og vernepliktssenter, slik at vi kan vurdere saken på nytt.

– Hva betyr det, kan det bli aktuelt å trekke kravet?

– Det er mulig for de som har opplysninger til sin sak å sende det til oss. Da må vi vurdere disse opplysningene. Jeg kan ikke si noe om hva som blir utfallet av det, skriver hun.

Berger tror soldatene kan ha en god sak.

– I norsk rett kreves en konkret og individuell rimelighetsvurdering for at Forsvaret skal ha et rettslig grunnlag for sine krav, noe som etter alt å dømme mangler når over 100 personer får likelydende «vedtak».

Juristen reagerer også på at Forsvaret argumenterer med at dette er «fellesskapets penger», noe som tilsier at midlene må kreves tilbake.

– Koster skattepenger

– Det bygger på en forutsetning om at denne typen inndriving faktisk lønner seg. Dersom soldatene skulle bestride kravene, som de faktisk har mulighet til, ville Forsvaret måtte ha brukt en stor sum skattekroner på å få drevet inn pengene, hevder Berger som tror mange ikke tør annet enn å betale:

– Jeg er redd for at mange betaler tilbake kravet av frykt for konsekvenser.

Også Staale Idar Reiten, forbundsleder i Norges offiser- og spesialistforbund, stiller seg kritisk til om Forsvaret kan kreve tilbake disse pengene.

I går sa han til VG at det høres ut som Forsvaret har en dålig sak dersom betalingskravet testes i Forliksrådet eller i retten.

Read Entire Article