Flere kvinner må med i forskning på hjertesykdommer

Wenche sitter ved kjøkkenbordet en søndag kveld. Hun kjenner at pusten er tyngre enn vanlig. Hun føler seg uvel. Hun vil helst ikke være til bry, og avfeier det med stress. Litt for lite søvn. Noen kilo for mye. Hun har hjertesvikt, men vet det ikke ennå.

Historien er ikke unik.

Hvert år dør nesten 5000 kvinner av hjerte- og karsykdommer. Ett av fem dødsfall blant kvinner knyttes til høyt blodtrykk, og det er den største enkeltstående risikofaktoren for dødsfall hos kvinner. Og vi vet at høyt blodtrykk er farligere for kvinner enn for menn. Hvorfor er det slik? Vet vi egentlig nok?

I 2024 var kreft den største dødsårsaken blant kvinner med 5340 dødsfall, mens hjerte- og karsykdommer var nummer to med 4827 dødsfall. Kvinnehjertet er ikke et nisjetema. Det er et av de aller viktigste folkehelsetemaene vi har.

Gjennom februar har vi, og skal vi, sette kvinnehjertet på dagsorden. Og historiene har ikke latt vente på seg. Engasjementet som har blitt vekket er enormt, og tidvis hjerteskjærende; Margot ble sendt hjem fra legevakta med et pågående hjerteinfarkt. Hun fikk antibiotika mot lungebetennelse. Først etter gjentatte besøk og stadig verre symptomer ble hjertet hennes undersøkt. I dag lever hun med hjertesvikt som følge av for sen behandling.

Selma Jensen, 66 år gammel, kjente seg uvel midt i en familiesammenkomst på morsdagen. Hun ville ikke skremme barnebarna og trakk seg tilbake. Symptomene ble av legen tolket som mageplager. Refluks. Noe ufarlig. Hjertet hennes ble aldri ordentlig undersøkt. Hun døde bare timer etter legebesøket.

Og Wenche fikk høre at hun måtte komme i bedre form. Hun tenkte det samme selv. Så kom diagnosen: Hjertesvikt.

Dette er tre ulike kvinner, med ulike liv og ulike forløp. Likevel er det fellestrekk i historiene deres. Symptomene ble ikke umiddelbart tolket som hjertesykdom. Vurderingene pekte i andre retninger først. Det handler ikke om enkeltpersoner som gjør feil, men om mønstre vi må våge å se nærmere på.

Hjertesykdom har lenge vært oppfattet som en typisk mannsykdom. Samtidig har forekomsten blant kvinner økt, og kvinner rammes i dag nesten like ofte som menn. Likevel henger den gamle forestillingen igjen, også på fastlegekontoret. Når en kvinne beskriver tung pust eller trykk i brystet, kan både hun og legen lettere tenke stress, overgangsalder eller dårlig form før de tenker hjerte. Det er forståelig, men det kan få konsekvenser. Når sykdomsbildet endrer seg, må også bevisstheten gjøre det.

En del av forklaringen ligger i kunnskapsgrunnlaget. I flere sentrale studier på hjertesykdom har kvinner vært underrepresentert, noen ganger utgjort bare en tredel av deltakerne. Når diagnostikk og behandling i stor grad bygger på forskning der menn dominerer, blir også praksis mindre presis for halve befolkningen. Skal vi sikre mer treffsikker diagnostikk og behandling, må forskning om kvinnehjertet styrkes og brukes aktivt i møte med pasientene.

I LHLs kampanje «Hennes hjerte. Like viktig.» er målet enkelt og livsviktig: mer forskning på kvinnehjertet, bedre diagnostikk, mer treffsikker behandling og flere liv reddet.

Forskning er ikke abstrakte tall. Forskning er forskjellen på liv og død. Vi kan ikke endre historiene til dem vi har mistet. Men vi kan sørge for at færre familier må oppleve det samme.

Vi kan ikke kalle helsetjenesten likeverdig hvis kunnskapsgrunnlaget ikke er det. Derfor må kjønnsforskjeller i hjertesykdom tas på alvor.

Fordi hennes hjerte er like viktig.