Flyktet fra narkokrig: – Kom for å drepe meg

1 hour ago 2

Geriljakrigen i Colombia har eskalert.
Flyktninghjelpen beskriver Catatumbo som en «krigssone» med tvangsrekruttering, voldtekt og drap.
Over 100.000 personer har flyktet det siste året grunnet konflikten mellom ELN og tidligere FARC-krigere.

– De kom for å rekruttere sønnene mine, som er 15 og 18 år gamle. Og de kom for å drepe meg. Jeg prøvde å rømme, men de lot meg ikke slippe ut.

VG møter Dairo Berez (40) i den colombianske grensebyen Cúcuta, like ved Venezuela.

Han er trygg nå. Men for bare noen dager siden måtte han og familien rømme fra hjemmet sitt i den beryktede Catatumbo-regionen nord i Colombia.

Der pågår det en væpnet konflikt som har sendt 100.000 mennesker på flukt det siste året.

Området er blitt en «no go zone» for hæren.

Her patruljerer geriljasoldater på motorsykler langs støvete veier dypt inne i fjellene, og lovløshet hersker.

Barn blir tvangsrekruttert, jenter blir voldtatt, og sivile blir utsatt for droneangrep, trusler og målrettede drap.

Flyktninghjelpen omtaler Catatumbo som «en krigssone».

Geriljakrigen mellom de væpnede gruppene ELN og FARC eskalerte i januar i fjor – ti år etter at Norge var sentral i fredsforhandlingene mellom FARC og den colombianske regjeringen.

Derfor er det konflikt

ELN startet en offensiv for å ta kontroll over nye områder i januar i fjor.
Den væpnede konflikten mellom ELN og FARC i Colombia springer ut av en langvarig borgerkrig preget av fattigdom, sosial ulikhet og kamp om makt og territorium.
Begge gruppene ble dannet på 1960-tallet som venstreradikale geriljabevegelser inspirert av marxismen.
FARC ble landets største opprørsgruppe, finansiert av narkotikahandel, kidnapping og utpressing.
ELN bygde i større grad sin ideologi på revolusjonær sosialisme og kontroll over naturressurser, særlig oljeområder.
Etter at FARC inngikk fredsavtale med regjeringen i 2016 – der Norge var tilrettelegger og garantist – og la ned våpnene, oppsto et maktvakuum i flere regioner.
Flere FARC-medlemmer valgte å ikke legge ned våpnene, og brøt ut og fortsatte den væpnede kampen. Disse omtales gjerne som FARC-dissidenter eller avhoppere.
Siden 2016 har ELN og FARC-avhoppere kjempet mot hverandre om kontroll over territorier, smuglerruter, ulovlig gruvedrift og lokal makt.
ELN er offisielt terrorstemplet av USA, EU og Canada fordi gruppen har stått bak kidnappinger, bombeangrep og andre voldshandlinger.
FARC (den opprinnelige geriljagruppen) var terrorstemplet av USA og EU. Flere av de nye gruppene med FARC-avhoppere har havnet på blant annet USAs terrorliste.

I 2016 fikk Colombias daværende president Juan Manuel Santos Nobels fredspris for sin innsats.

Freden i Colombia ble hyllet. Nå er folk igjen på flukt.

Flere frykter at volden i Catatumbo-regionen vil øke i kjølvannet av USAs angrep på Venezuela.

Geriljagruppene opererer på begge sider av grensen, og de siste ukene skal medlemmer ha krysset inn i Colombia.

Krise i Colombia: Maria (24) betaler prisen for Maduros vanstyre

Natten FARC inntok byen

Dairo forteller til VG om dagen FARC inntok landsbyen hans, Filo Gringo – selve episenteret for narkokrigen.

Klokken var fire om morgenen da de hørte bilene komme. Den rivaliserende gruppen ELN har lenge hatt sterk innflytelse over landsbyen, og Dairo skjønte at det kom til å bli ille.

Klokken 10 sto fire væpnede FARC-medlemmer på dørstokken hans.

Etter flere timer fanget i sitt eget hjem, klarte han å rømme. Ute i gatene så han andre som flyktet i panikk. Like etterpå hørte han en eksplosjon i nabolaget.

– Jeg gråt mens jeg løp. Jeg var livredd.

Dairo forteller at gruppene terroriserer landsbyene.

– Det er ikke lov å si nei til dem. Enten blir du en del av dem, eller så blir du drept.

VG på grensen til Venezuela: Her mobiliserer hæren mot Trump

Geriljasoldatene er ofte kledd i sivil og har infiltrert lokalsamfunnet, sier han. Noen velger selv å slutte seg til gruppene, som lokker med én million pesos (2730 kroner) i månedslønn – en stor sum i Colombia.

– De slåss om kokain og makt, og vi blir fanget i kryssilden. Krigen er verre enn noen gang. Hæren kan ikke reise inn og ingen beskytter oss. Vi er overlatt til oss selv, sier Dairo.

Kokainets hjemland

FARC og ELN pleide å kjempe for venstreradikale ideer. Nå er den revolusjonære ideologien overskygget av jakten på narkotika, penger og territorier, og gruppene bruker rå makt for å oppnå sine mål.

Colombia er verdens største produsent av kokain. De siste årene, under sosialisten Gustavo Petros styre, har produksjonen økt.

Aldri før er det blitt laget mer kokain enn nå, ifølge FN.

USAs president Donald Trump har truet Colombia med stans i bistand, sanksjoner og militærangrep dersom ikke narkotikaproduksjonen stopper.

Catatumbo er en av de viktigste kokainregionene.

Her, i de frodige åskammene, mellom elver og fjell, finnes det kokablader, kokainlaboratorier og smuglerruter.

VG har fått tilsendt disse ferske bildene fra narkotikapolitiet i Colombia, som viser et kokainbeslag i Catatumbo:

Bare siden desember har over 25.000 personer flyktet fra regionen.

VG får møte to av dem på Flyktninghjelpens kontorer i Cúcuta, fem timer med bil fra Catatumbo.

De våger ikke stå frem med fullt navn og bilde, for truslene henger fortsatt tungt over dem og familien.

Opplevde marerittet

40 år gamle Daniel har i likhet med Dairo blitt flyktning i sitt eget land. Det familien hans er blitt utsatt for i Catatumbo, unner han ikke sin verste fiende.

– Alt startet da svigersønnen min ble kidnappet, forteller han til VG.

ELN skal ha krevd 350 millioner pesos i løsepenger, nesten 100.000 kroner. Det klarte ikke familien å oppdrive. Så de drepte ham.

Svigersønnen ble bare 23 år. Daniels datter var på det tidspunktet gravid i fjerde måned.

– De sa at jeg var den neste, sier Daniel til VG.

I fjor høst etablerte FARC seg ved en finca rett nord for landsbyen hans. Spenningen økte. ELN begynte å anklage innbyggerne for å være overløpere.

Så skjer det noe grusomt.

Daniels yngste datter, 16 år gammel, blir voldtatt. Fire menn fra FARC gruppevoldtok henne, forteller han. Han bryter sammen da han sier det, for bare ordene er ikke til å bære.

Datteren har ikke klart å gå på skolen etter det som skjedde. Hun vil ikke gå til psykolog. Hun vil bare fortrenge det, sier Daniel.

– Jeg håper verden får med seg det forferdelige som skjer i Catatumbo.

Billett fra mafiaen: Tjener millioner på flyktningkrise

Klarer ikke hjelpe alle

Giovanni Rizzo, Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia, sier flukten fra Catatumbo er den verste de har sett på 30 år. Organisasjonen bistår internflyktningene med husly, mat, skolegang og helsehjelp.

– Vi er dypt bekymret. Krisen i Catatumbo fortsetter å forverre seg, og lokale myndigheter og internasjonale organisasjoner klarer ikke å hjelpe mange nok fort nok, sier Rizzo til VG.

Fredsforhandlingene mellom Petro-regjeringen, FARC-fraksjoner og ELN, der Norge fortsatt har en viktig rolle, kollapset i januar etter at volden eskalerte.

– Hva kan regjeringen i Colombia og det internasjonale samfunnet gjøre for å få slutt på kokainkrigen mellom FARC og ELN? spør VG.

– Colombianere trenger en stat som ikke bare vokser militært, men som garanterer folket rettigheter. Fredsavtalens visjoner om jordreform og narkotikapolitikk må gå fra papir til virkelighet. Men ingenting kan skje før det er trygt på bakken. Nå må vi først redde liv, svarer Rizzo.

Dette var fredsavtalen

Fredsavtalen i 2016 var en historisk avtale mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen som skulle avslutte over 50 år med væpnet konflikt.
Avtalen ble signert etter flere år med forhandlinger i Havanna.
FARC la ned våpnene, ble oppløst som geriljagruppe og omdannet til et politisk parti.
Til gjengjeld lovet staten reformer, blant annet på jordfordeling (fattige bønder skulle få tilgang til jord), støtte til tidligere soldater, erstatning til ofre og tiltak mot narkotikaproduksjon (bønder skulle få økonomisk støtte til å dyrke noe annet enn koka-planten).
Avtalen satte formelt punktum for krigen med FARC, men ikke for volden i Colombia, fordi flere FARC-dissidenter og andre væpnede grupper fortsatte kampen.