Flyktninger truer samarbeidet i Bodø: – Det henger i en syltynn tråd

– Vi synes dette er nedrig av Frp. Og i strid med det vi ble enige om i Havet-plattformen, sa varaordfører Ida Gudding Johnsen (V) fra talerstolen i Bodø bystyre torsdag.

I Bodø har Høyre, Venstre og Frp dannet et flertall. Den politiske plattformen de har blitt enige om, Havet-plattformen, sier blant annet følgende:

Derfor ble det hett under torsdagens bystyremøte.

Ber om 175 flyktninger

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ønsker at Norge skal ta imot 13.000 flyktninger i 2026.

344 kommuner er bedt om å bidra, og 10. februar går fristen ut for å svare på IMDis anmodninger.

Bodø er bedt om å ta imot 175 flyktninger og Venstre vil gjerne hjelpe.

• Her kan du søke opp din kommune

– Folk som kommer hit er nye bodøværinger, uansett hvor de kommer fra. Nye bodøværinger som kan bidra inn både i arbeidsliv og lokalsamfunn, sier Ida Gudding Johnsen.

– Bodø skal ta sin del av ansvaret og være en by hvor alle er velkommen. Det skulle også bare mangle i en tid der altfor mange mennesker er på flukt, der krig herjer, også i Europa.

Flyktningene som kommer til Bodø har vist seg å være svært viktige for kommunen de siste årene.

Ikke bare har de bidratt til å holde befolkningstallet oppe.

Flyktningene har også styrket kommuneøkonomien, forteller varaordføreren.

– I motsetning til det mange tror, så er det faktisk god økonomi å ta imot flyktninger. I 2024 hadde kommunen et overskudd på dette arbeidet på 41 millioner kroner. Og prognosene tyder på at vi kommer til å gå 50 millioner i pluss i 2025, sier Johnsen.

En rapport fra 2025 viser at to av tre flyktninger blir værende i den kommunen de blir bosatt i.

Fremskrittspartiet ønsker derimot at Bodø ikke skal ta imot flyktninger i år.

Unødvendig høyt press

– Vi mener kommunen skal strekke seg langt for å ta imot antallet flyktninger det blir anmodet om. Forutsatt at kapasiteten og tjenestene er tilpasset antallet som kommer, forklarer Tommy Wisth fra Frp.

Samtidig frykter de at flere flyktninger kan føre til unødvendig høyt press på kommunale tjenester, økonomien og på integreringsarbeidet i kommunen.

– Som varaordføreren var inne på, går 42 prosent av flyktningene direkte over i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Det er gode resultater, men det betyr også at over halvparten ikke gjør det, sier Wisth.

– Vi må prioritere bedre integrering av allerede bosatte flyktninger. Vi må redusere veksten i sosialhjelpsutgifter, og sikre bærekraftige kommunale tjenester for dem, før det tas imot nye flyktninger.

Venstre reagerer kraftig på Frps holdning. Så kraftig at de vurderer å bryte det politiske samarbeidet.

Er det liv laga?

– Samarbeidet henger i en syltynn tråd, for å si det sånn, sier Ida Gudding Johnsen.

– Det er vanskelig å fortsette å jobbe sammen når en partner er mer opptatt av å markere seg selv enn å finne gode løsninger.

Tommy Wisth i Frp rikker seg ikke.

– Nei til flere flyktninger er ikke et uttrykk for manglende solidaritet, det er et uttrykk for ansvarlighet, sier han.

Direktør i IMDi, Libe Rieber-Mohn, kjenner igjen utfordringene i Bodø kommune.

Mange opplever press

– Landets kommuner har lagt ned en formidabel innsats i arbeidet med bosetting av stort antall flyktninger fra Ukraina de fire siste årene. Kommunene viser fremdeles en positiv vilje til å bosette, skriver hun i en e-post.

– Samtidig er det kommuner som har meldt at de opplever press på det kommunale tjenesteapparatet som følge av den høye bosettingen. Det gjelder både bolig, helse, skole og barnehage.

IMDi kan ikke uttale seg om hva kommunene har svart på anmodningen om å ta imot flyktninger før fristen har gått ut. I fjor sa 13 kommuner nei.

– Hva blir konsekvensene når kommunene sier nei til dette?

– Det vil kunne bety at flyktninger blir sittende lenger i mottak, Libe Rieber-Mohn.

I Bodø kommune gjør politikerne som de ble bedt om. Frp fikk ikke støtte, og bystyret valgte å gå for forslaget om å bosette 175 flyktninger i 2026.