Flytt penger fra administrasjon til tjenester nær folk!

Ta legene som et eksempel; de er styrt av en direktør/leder i en enhet ved navn «Helse og mestring». Han har tre nivåer mellomledere under seg: Nivå 1) «Helsefremming og inkludering», 2) «Samfunnsmedisinsk enhet». På samme nivå en egen enhet som heter «Mestring» (hva slags mestring er dette?). På nivå 3 finner vi de som skal hjelpe folk, nemlig legene. Men de må også ha en egen leder. Altså, legene styres av fire ledernivåer under kommunedirektør Dunsæd.

En tilsvarende nivå-inndeling er gjennomgående for hele organisasjonskartet. Så er det jo også mange vertikale inndelinger i øst, vest, nord og sør. Til hver rute er det knyttet rådgivere (og sikkert merkantilt personell), vi har f.eks. tre klimarådgivere, to ansatte som jobber med bedriftsidrett, hele 280 rådgivere totalt.

Sunn fornuft tilsier at dette er en «overadministrert» kommuneadministrasjon. Alle disse direktørene, lederne og mellomlederne har trolig et høyt lønnsnivå, kanskje rundt en million? Til sammen hundretalls millioner.

Senterpartiet nasjonalt er tydelig i sitt alternative statsbudsjett som nå er til forhandling: Byråkratiet må slankes, og pengene må brukes nær folk.

Kristiansand Sp vil at det samme skal gjelde i Kristiansand. Vi vil flytte penger fra administrasjon og ut i praksisfeltet. Ut av rådhuskvartalet og inn i barnehage, skole, helse, eldreomsorg, rusomsorg, ungdomsklubber, avlastning for ungdom med store omsorgsbehov osv.

Vi tror ikke på stordriftsfordeler. Vi fikk rett i at de tre sammenslåtte kommunene Søgne, Songdalen og Kristiansand ikke ble til en «tre-minus-kommune» i utgifter og byråkrati, men tvert i mot til en «tre-pluss-1000 flere ansatte-kommune». Ikke 600 millioner i innsparing som vi ble forespeilet, men økte utgifter!

Søgne med sine 12.500 innbyggere har måttet tåle dårligere tjenester til de aller minste som har mistet helsestasjonen.

Sp har kjempet mot nedleggelse av barneskoler både i Søgne, Songdalen og i sentrale Kristiansand. Rosseland, en trygg og godt likt nærskole med et særskilt tilbud til barn med spesielle behov gikk tapt. Kommuneadministrasjonen bør slankes framfor å legge ned skolen.

Argumentet om «stordriftsfordeler» var en dekkmanøver for å legge til rette for markedstilpasning: privatiseringer i helse– og omsorgssektoren. Nå som storkommunen styres av en blå-blå koalisjon, skal ikke uventet, deler av eldreomsorgen ut på anbud til private, kommersielle tilbydere.

Argumentet er at eldre mennesker med behov for omsorgstjenester er opptatt av valgfrihet. Mon det, i virkeligheten handler nok dette mer om at de styrende partier mener de kan spare penger på privat omsorg.

Eldreomsorg er ikke butikk. Slike tjenester må drives i offentlig regi eller av ideelle organisasjoner. Gamle mennesker er opptatt av trygghet, kontinuitet i tjenestene, god kommunikasjon mellom ulike nivåer og etater. Det sikres best i offentlig regi.

Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra, vi vil slanke administrasjonen, med færre nivåer og «ruter», mindre rapportering og byråkrati. Vi vil bygge intern kompetanse framfor bruk av eksterne konsulenter. Flytte pengene nærmere barna i barnehage og skoler og alle andre som trenger læring, hjelp og omsorg.