Da valglokalet ble flyttet fra bedehuset til Flekkerøyhallen i 2017, skapte det flere problemer enn det løste.
Av hensyn til «sikkerhet og trafikkavvikling» stenges ikke bare hallen, men også de to kunstgressbanene. Resultatet er at rundt 350 barn og voksne mister sin faste trening og mosjon på valgdagene. En fotballkamp måtte også flyttes i år.
Flere barn trente likevel, men uten den organiserte rammen som gir trygghet og fellesskap. For de mange barna oppleves dette som unødvendig strengt. Erfaringene viser at flyttingen i praksis har gitt flere ulemper enn fordeler.
La barna få trene – og la oss bruke fornuften i valgavviklingen. Alternativet er å flytte valglokalet tilbake til Flekkerøy bedehus, slik det var frem til 2015.
Valg i Arktis i 1979
Åpen
I arbeidet med min nye bok «Freden stjal kjæresten fra Solveig» har jeg dykket ned i bedehusets historie. Bygget ble reist i 1883 med en todelt hensikt: Det skulle være et kristent forsamlingshus, men også et samfunnshus for hele øya. Høsten 1945 ble spørsmålet om egen kommune for Flekkerøy drøftet nettopp her, og i tiår etterpå ble huset brukt til både kristne møter og lokale folkesamlinger. Grunnreglene fra 1887 understreker at huset kan benyttes til «menneskenes timelige gavn og samfundets vel».
Valgresultatet tyder heller ikke på at bedehus som valglokale gir noen skjevhet. KrF gikk ved stortingsvalget i år frem til 45,4 prosent, opp fra 32,3 prosent i 2017 og 40 prosent i 2021.
Om man ikke ønsker å bruke bedehuset, kunne barneskolen eller kanskje Flekkerøy kirke være mulige alternativer. Men etter ti år er det uansett på tide å evaluere ordningen. Jeg oppfatter at også bedehusstyret er positive til å ta imot velgere igjen.