Flyttet bedehus 300 kilometer for å bli familiens hjem

– Vi fant bedehuset på Finn.no for 100.00 kroner.

Det sier Karen Elene Thorsen, best kjent som «fattig student».

– Hvis ingen hadde kjøpt den gamle laftekassen, hadde den sikkert blitt revet og kastet.

Slik så det ut da bedehuset fortsatt sto i Bø i Telemark.

Foto: Nils Gabriel Bjerke/privat

Lengtet hjem

I 2022 ønsket Karen Elene og forloveden Nils Gabriel Bjerke å flytte hjem til Sørlandet.

De falt for en tomt langs Grisefjorden i Flekkefjord. Men huset var slitt og for trangt for paret og deres to barn.

– Det var regulert slik at vi kunne rive og bygge nytt. Men jeg er bærekraftsentusiast og synes det ville være ille. Så kom ideen om å finne et gammelt hus og flytte det inntil vårt, slik at vi kunne bo i begge to.

Store utslipp

Bygg– og anleggsnæringen står for rundt 17 millioner tonn CO2-utslipp årlig her i landet. Karen Elise er bevisst på miljømessige og økonomiske aspekter ved gjenbruk.

– Det mest økonomiske er jo å bruke det man allerede har. I dette tilfellet havner nok prislappen på omtrent det samme som å bygge nytt, men det føles uansett mest riktig.

De har heller ikke valgt den enkleste løsningen.

– Vi skal gjøre det innvendige arbeidet selv, og har blant annet fjernet malingen på de gamle stokkene.

NYTT HJEM: Bedehuset blir snart en del av hjemmet til familien i Flekkefjord.

Plukket ned aller tømmerstokker

Snekkerverkstedet Bjørndalen Vedlikehold har spesialisert seg på bygningsvern.

De fikk oppdraget med å flytte bedehuset de 300 kilometerne fra Bø i Telemark til Flekkefjord – og bygge det opp igjen inntil det opprinnelige huset til familien.

– Det var et spennende oppdrag å få, sier snekker Andreas Strand.

To menn brukte fire lange dager på å plukke ned laftekassen i Bø i Telemark.

Alle delene ble møysommelige merket.

Deretter ble alt fraktet med lastebil de 300 kilometerne til Flekkefjord. 

– Her har vi satt opp igjen laftekassen, og nå holder vi på med å tilpasse den til huset som allerede sto her.

Tar vare på gamle materialer

Bjørndalen Vedlikehold driver også Materialbanken i Vanse.

Dette er et firma som demonterer gamle bygg og systematiserer vinduer, dører, takstein og annet bygningsmateriell verdt å ta vare på - for så å selge det videre.

– Det meste vi plukker ut er fra før 1940, sier Joakim Gitlestad, prosjektleder i Materialbanken.

Deretter sank kvaliteten, legger han til.

– Da landet ble bygd opp igjen etter krigen skulle det gå raskt – og det måtte være billig. Det gikk dessverre ut over materialkvaliteten.

Årlig samler de inn rundt 300 tonn gamle materialer.

– Mye av dette ville ellers blitt kastet, men nå gjør vi det lett tilgjengelig for folk.

Han mener det burde vært tilsvarende materialbanker over hele landet, og etterlyser flere intensiver fra myndighetene for gjenbruk.

– Tenk hvor mye som kunne blitt reddet da.

– Vi skal bidra der vi kan

Kristoffer Hansen, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, mener det er en god idé med flere materialbanker, og sier at myndighetene vil legge til rette for mer gjenbruk.

– Det er allerede gjort endringer i regelverket for gjenbruk av bygningsmaterialer. Setter du opp et nytt bygg i dag, er det også krav til hvordan det skal demonteres og kunne gjenbrukes i fremtiden.

Det er likevel noen haker, fortsetter Hansen.

– Dessverre er det gjerne både billigere og enklere å kjøpe nytt. Det kan også være vanskelig for folk å vite hvor de skal gjøre av gamle materialer når de river.

Derfor berømmer han initiativer som Materialbanken og gjenbruk av gamle bedehus.

– Det er kult å høre om. Vi må bare sørge for at det blir enklere for flere å velge slike løsninger fremover.

Statssekretæren er opptatt av samspillet mellom myndighetene og det lokale nærinslivet, og sier at gode løsninger ofte oppstår lokalt.

– Vi vil gjerne samarbeide og bidra der vi kan, slik at vi kan få på plass flere gode systemer for å øke gjenbruksandelen. Dette er også viktig for å kunne ta vare på kulturarven vår.