Flyttingen av vikingskipene har gått fra å koste 89 til 767 millioner. Hvordan er det mulig?

Slik forklarer Statsbygg kostnadsøkningen på mange hundre millioner kroner.

Gokstadskipet, Norges best bevarte vikingskip, svever så vidt over bakken. Bare noen centimeter i minuttet flyter skipet sakte ut av hjemmet det har hatt de siste hundre årene. Skipets siste seilas går fra det gamle Vikingtidsmuseet på Bygdøy og inn i den nye fløyen. Det tar en hel dag.

Men denne artikkelen handler ikke om flyttingen. Den handler heller ikke om byggingen av det nye Vikingtidsmuseet. Den handler om hvordan prislappen på flyttingen av vikingskattene har vokst fra 89 millioner – til 767 millioner kroner. Omtrent ni ganger så dyrt.

Hvordan skjedde det? En ny oversikt over kostnadene viser at bare treningen på flyttingen har kostet 100 millioner.

Dårlig forfatning

Alarmen gikk i 2019. En rapport viste at deler av Gokstadskipet hadde beveget seg 4,49 millimeter på seks år. Konklusjonen var at skipet kunne kollapse. Riksantikvaren ropte varsko. Skipet måtte flyttes til et sted med mindre vibrasjon, støv og jevnere inneklima, lød instruksen.

Det var derfor ikke til å komme unna: Norge trengte et nytt vikingtidsmuseum, og det hastet. Løsningen ble et påbygg på det eksisterende bygget. Og oppussing av den gamle delen. Politikerne satte av penger i statsbudsjettet. Statsbygg fikk jobben med å lede prosjektet.

Første spadetak ble tatt i 2023.

Vikingtidsmuseets viktigste gjenstander er tre langskip og tre praktsleder. Deler av samlingen er i god stand, andre ikke. Særlig sledene er i svært dårlig forfatning. De var knust da de ble funnet, og er satt sammen av rundt tusen biter. En uheldig konserveringsform har i tillegg gjort at treet er svært skjørt.

Gokstadskipet og Osebergskipet ble restaurert for drøyt hundre år siden og er delvis kombinert med nye materialer.

Du er kanskje ikke klar over at ormehodet som snirkler seg opp fra baugen på Osebergskipet før den slår sirkel høyt over dekket, faktisk er en kopi? Restene man fant under utgravingen ble satt sammen slik at det skal se ut som det én gang kanskje gjorde.

Det er kun Tuneskipet som ikke er restaurert, det er presentert slik det ble funnet:

Tuneskipet er i motsetning til Osebergskipet og Gokstadskipet, ikke blitt gjenoppbygget og rekonstruert. Foto: Karlsen Anette / Aftenposten

Statsbygg lyste ut en konkurranse med to oppgaver: Sikring av vikingskattene mens museet bygges og pusses opp. Og flytting inn i nytt museum.

Jobben gikk til det vestlandsbaserte selskapet Imenco. Statsbygg sier de var imponert over hvordan Imenco tidligere hadde utført flytteoperasjoner med millimeterpresisjon inntil gassledninger på 300 meters dyp.

Kontrakten hadde en verdi på 85 millioner kroner, skrev Statsbygg i en pressemelding da.

Nå som skipene flyttes, kommer det frem at prisen kan bli 767 millioner. Hvordan henger det sammen?

– Undervurdert

Statsbygg sier at kontrakten til Imenco på 85 millioner ikke kan brukes som utgangspunkt. Det var én kontrakt i et større puslespill. For å finne totalprisen, må vi til dokument som lå til grunn da Stortinget bevilget penger til museet. Det heter en «kvalitetssikring to».

Med rubbel og bit, skulle sikringen og flyttingen koste 89 millioner. Summen ble raskt oppjustert til 105 millioner. Kostnadsoverslaget ble revidert av Statsbygg selv, og det står at dette ble gjort på «relativt stor detaljeringsgrad».

Men etter dette eksploderte kostnadene. På et tidspunkt stoppet daværende statsråd Ola Borten Moe hele museumsprosjektet fordi Statsbygg sa de ikke klarte det innenfor den vedtatte kostnadsrammen. De fikk klar beskjed om å kutte én milliard kroner. Regjeringen ga senere mer penger til prosjektet.

I 2023 måtte Statsbygg forklare seg overfor departementet om kostnadsøkningen. Overfor departementet sa de at prislappen for å flytte og sikre samlingen nå nærmet seg 800 millioner kroner.

– Dette delprosjektet har vært undervurdert i lang, lang tid, sier prosjektleder for Vikingtidsmuseet, Lars Christian Gomnæs, hos Statsbygg.

– Menneskelige feil skjer hele tiden

Statsbygg mener at det er feil å si at 85 millioner var den forventede kostnaden for jobben som Imenco skulle utføre, men at kostnadsøkningen må regnes fra prosjektet var mer modent.

– Leser du kvalitetssikringen i dag, så forstår du hvorfor. Der står det at sledene kunne flyttes for hånd. Det er helt utenkelig, sier Gomnæs.

– Hvorfor er det utenkelig?

– Menneskelige feil skjer hele tiden. Flyttingen av sledene skjer helt uten menneskelige faktorer for å hindre menneskelige feil, sier Gomnæs og peker på at dette er verdensarv.

Sledene står i montre og veier rundt 150 kilo. De skal altså ikke bæres for hånd, men skal flyttes på skinner inn i nybygget. Men: De kan kun flyttes på gitte tidspunkter i året på grunn av varmen inne i den nye og gamle museumsdelen.

Konservatorene frykter at temperaturendringen kan skade sledene. Prisen for å flytte sledene på denne måten, er 97,2 millioner. Denne prisen inkluderer ikke sikringen og lagringen av sledene mens museet bygges.

Gomnæs mener flyttingen av skipene og sledene er så kompleks at han rett og slett sammenligner den med måneferden.

– Du kan teste og simulere, men du vet ikke hvordan det går før du klatrer opp i raketten og tenner lunten, sier Gomnæs.

Ifølge Statsbygg er det konservatorer og eksperter fra Kulturhistorisk museum som har definert sikkerhetsrammene for flyttingen og sikringen av samlingen. Underveis i arbeidet med denne saken har sluttprognosen for flyttingen og sikringen av samlingen falt fra 786 til 767 millioner.

Statsbygg mener denne summen må sammenlignes med den siste kalkylen Statsbygg lagde, før prosjektet begynte. Den var på 495 millioner.

Flyttingen av disse sledene koster 97,2 millioner kroner. Trygg lagring under byggeprosessen kommer i tillegg. (Bildet er tatt i en annen sammenheng) Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Endring av metode

Statsbygg sier at de strenge kravene til sikkerhet i flyttingen har gjort prosjektet dyrere. Konservatorene har stilt mange krav. Hvert målepunkt på skipene skal ikke flytte seg mer enn 1,5 millimeter. Løsningen på dette ble å plassere skipene i en stålrigg med vibrasjonsdempere.

Sensorer målte så vibrasjoner under byggingen. Hvis det ble registrert for mye bevegelse, gikk alarmen og arbeidet ble stoppet. I løpet av de første ni månedene hadde de i snitt én stans om dagen.

Også dette er kostbart. Prisen for å lagre og sikre skipene og sledene under byggingen er nå på 222 millioner kroner. Et annet punkt som har kostet, er at den opprinnelige planen om å flytte skipene på skinner – slik sledene flyttes – gikk fløyten.

I mars 2023 sender Statsbygg et brev hvor de skriver at det i forbindelse med arbeidet er oppdaget at gulvet i bygget er svakere enn antatt, noe som kan føre til at gulvet bøyer seg under flyttingen.

Derfor «er det tilført en betydelig risiko, både økonomisk og med tanke på gjennomførbarhet, på nødvendige forsterkningstiltak», ifølge brevet.

Derfor besluttes det at skipene nå skal løftes og fraktes i en kranbane forankret til grunnmuren.

Stålriggen rundt skipene var nå så tunge at de fryktet at gulvet ville bevege seg. Skipene flyttes nå i kranbanen du ser opp mot taket. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Tungt som et 737-fly

Det som ikke står i brevet, er at grunnen til at gulvet kanskje kunne bøye seg er vekten til stålrammene. En merkelig situasjon har oppstått: For det er alle kravene til stivhet og stabilitet på stålriggene som har gjort dem enormt tunge. Ifølge tegninger veide stålriggen rundt Gokstadskipet nå 43 tonn, omtrent like mye som et Boeing 737-fly.

Da problemet med at gulvet kunne bøye seg ble oppdaget, sto skipene allerede inne i stålrammene. Dette kommer frem i en rapport til departementet.

«De høye kostnadene i sikringsprosjektet er hovedsakelig en følge av krav og valg tatt tidlig i prosjektet, som det i dag ikke er mulig å reversere, som tunge og store sikringsrigger. Dette begrenser langt på vei muligheter til å ta kutt i sikringsprosjektet», skriver Statsbygg i november 2023.

Kostnaden til å flytte skipene og sledene ble så høye at det la stort press på finansieringen av Vikingtidsmuseet. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Statsbygg har utarbeidet en oversikt over hvor de 786 millionene er blitt brukt til Aftenposten.

Her ser vi blant annet at trening på flyttingen har vært kostbart. Totalt har Statsbygg betalt over hundre millioner for dette. Selve flyttingen og byggingen av kranbanen har kostet rundt 80 millioner.

Statstbygg sier de nå har god kontroll på kostnadene, men kan ikke garantere at prisen øker ytterligere:

– Det er risiko igjen, sier prosjektleder Reidar Søbstad i Statsbygg.