Følelser og fakta om Lånekassen

«Deltidsjobben i Dyreparken kan koste deg dyrt» skriver Marthe Myrvang Johannessen og Antonio Gade Wilhelmsen Serri. «I dag straffer det seg å jobbe som student» påstår Ingvild Wetrhus Thorsvik og Jacob Haugmoen Handegard.

Begge deler må kunne kalles sannheter med modifikasjoner. Alle som tar høyere utdanning i Norge kan søke om studiestøtte fra Lånekassen. I inneværende studieår er basislånet på 166.859 kroner for fulltidsstudenter. Har man flyttet hjemmefra, kan inntil 66.744 kroner gjøres om til stipend dersom man fullfører studiene og ikke overskrider Lånekassens grenser for inntekt eller formue.

Inntektsgrensen, som sier hvor mye studentene kan tjene ved siden av studiene, er i år på 224.709 kroner for enslige studenter. Tjener man over denne grensen, reduseres stipendet gradvis, og først når man tjener 340.000 kroner i året, får man ifølge Lånekassen ikke omgjort noe av lånet til stipend.

Åpen

En inntekt på mellom 225.000 og 340.000 kroner gjør seg ikke selv, det vet alle som er eller har vært lønnsmottakere. Dersom vi for enkelhets skyld tar utgangspunkt i at studenten har en timelønn på 250 kroner i snitt, betyr det at studenten kan jobbe fullt i 24 uker, nesten et halvt år, uten at stipendet reduseres. Det er først når den samme studenten har jobbet 36 fulle uker at stipendet uteblir helt.

Jeg underviser i journalistikk på NLA Høgskolen i Kristiansand. Jeg vil at studentene bruker tid på studiene sine. At de bygger et godt grunnlag for å bli gode, fremtidige fagpersoner. Samtidig vet jeg at yrkeserfaring har stor verdi både økonomisk og faglig, og vi anbefaler studentene å skaffe seg relevant arbeidserfaring ved siden av studiene.

Åpen

Når det gjelder Lånekassens grense for formue, er den i 2025 på rett i overkant av en halv million kroner. Også formuesgrensen er innrettet slik at andelen stipend som gjøres om til lån reduseres gradvis etter hvor høy formue studenten har. Først når formuen runder 800.000 kroner, forsvinner siste rest av stipend ifølge Lånekassen.

Selv om mange studenter ikke er i nærheten av verken inntektsgrense eller formuesgrense, melder Lånekassen selv at flere studenter går over beløpsgrensene. I perioden 2014 til 2021 gjaldt det mellom 18 og 20 % av Lånekassens studenter. De nyeste tallene, fra 2023, viser at andelen har økt til 26,8 %, eller mer enn hver fjerde student. De fleste av de som får redusert stipend, får det fordi de tjener for mye. Lånekassen selv peker på at mulige forklaringer kan være at studentene jobber mer enn før, at lønnsutviklingen har vært noe høyere enn da grensene ble bestemt, og også at flere eldre studenter, som oftere har høyere inntekt, tar opp lån.

Grensene for inntekt og formue kommer tydelig fram på Lånekassens nettsider, og det finnes også en egen inntektskalkulator på nettsidene som man kan bruke til å beregne hvor mye stipend som blir omgjort til lån dersom man passerer inntektsgrensen.

Kanskje er det mer bevissthet og kunnskap rundt grensene og hvordan de virker, som trengs. Da kan vi også nyansere bildet av i hvilken grad studentene straffes for å jobbe og å spare.