For enkelte barn blir det foreldreskapte, vanskelige forholdet til mat utgangspunkt for spiseforstyrrelse

Så lenge kostholdet er variert, tåler kroppen både sukker, fett, salt og ferdigmat, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Foreldrene skaper unødige problemer for barna sine.

For mange foreldre er alt som spises, gjenstand for nøye vurdering: ultraprosessert, sukker, fett, karbohydrater, ren mat, riktig mat, feil mat.

Rådene er mange og kommer fra alle kanter: myndigheter, forskere og influensere. Mat blir et foreldreprosjekt, et sted der man skal gjøre alt riktig: lite sukker, lite ferdigmat, mest mulig hjemmelaget, full kontroll på alt.

Som fastlege møter jeg barn som må takke nei til mat i bursdager, barn som ikke kan spise det de får av besteforeldre, barn som må forklare seg til venner og føle seg annerledes rundt bordet. Mat, som i utgangspunktet skal inkludere, ekskluderer.

For enkelte barn og ungdom blir dette foreldreskapte, vanskelige forholdet til mat et utgangspunkt for en spiseforstyrrelse de tar med seg resten av livet.

Gode intensjoner blir et press

Mye av utfordringene ligger i at mat ikke lenger er noe man bare spiser: Det er identitet og selvbilde og et ideal mange foreldre jobber mot for å være perfekte. Enkelte matvarer fremstilles derfor som problematiske, nesten farlige.

Det oppstår en forestilling om at kroppen er skjør, at den må beskyttes gjennom streng kontroll av hva man spiser.

Kroppen er ikke skjør, den er robust. Så lenge kostholdet er variert, tåler kroppen både sukker, fett, salt og ferdigmat.

Fellesskapet forsvinner

Et måltid er mer enn summen av det man spiser. Det er en sosial arena. Et sted for tilhørighet, glede og normalitet. Et sted der man kan slappe av og kose seg.

Når mat reguleres for strengt, skjer det motsatte. Usikkerheten og konfliktene øker. Gleden minsker. Det naturlige blir unaturlig. Grensesetting dominerer.

Dette skaper et anstrengt forhold til mat, mennesker og en viktig sosial arena. Barn og ungdom trenger foreldre som formidler gode, robuste og balanserte matvaner uten å være for rigide. De trenger foreldre som viser at både hverdag og fest har sin plass, og at man kan spise det meste så lenge man varierer kostholdet.

Barn og ungdom trenger ikke perfekte måltider.

Barn og ungdom trenger trygge måltider.