For mange menn oppleves det nesten skambelagt å si høyt at man er alene i julen

Når julen kommer, og avstanden mellom mennesker plutselig måles i hjerteslag og ikke kilometer, da kjennes det, skriver Espen Hilton. Foto: Monica Strømdahl

Julen fremstilles som fellesskapets høytid. For mange voksne menn er den tvert imot årets mest ensomme tid – og vi snakker altfor lite om det.

Jeg våkner alene 24. desember. Stillheten i leiligheten er total. Det er da jeg kjenner det sterkest: Julen kan være den ensomste tiden i året – særlig for menn som lever alene.

Helt siden jeg var liten, har julen føltes tung. Ikke den typen tyngde vi spøkefullt kaller «julekilo», men en stille last som legger seg over brystet og gjør pusten kortere. I desember får tankene høyere stemmer, som om de endelig tør å si det de har ventet på hele året: Du er alene. Du har ingen. Se på alle som har bygget sin familie – sånn har ikke du det.