Forbruket av fossil energi stiger fortsatt

DEBATT: Foreløpig er energitransisjonen kun noe som foregår inne i hodene på personer som ikke har satt seg inn i tallene og lobbyister i tilkarringsindustrien.

Bildet viser et kullkraftverk i Hongkong. Foto: Shutterstock

Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima og for Norsk klimastiftelses publikasjoner, har svart på mitt innlegg i Aftenbladet fra 17. juli. Jeg skrev at det ikke pågår en energitransisjon, men derimot en energiaddisjon slik vi historisk har sett når nye energikilder har kommet til.

I verdens mest renommerte energirapport fra 26. juni 2025, Statistical Review of World Energy, fremgår det at verdens energiforbruk i 2024 økte med 3306 TWh, hvorav 2139 TWh kom fra fossil energi, 750 TWh fra fornybar, 222 TWh fra kjernekraft og 194 TWh fra vannkraft. Når to tredjedeler av økningen i verdens energiforbruk i fjor kommer fra fossil energi og når 86,5 prosent av forbruket er fossilt, mener jeg at jeg har god dekning for å hevde at det ikke pågår noen global energitransisjon. Både vindkraft og sol vokser mye prosentmessig, men de står fortsatt kun for totalt 2,8 prosent av verdens energiforbruk, 1,5 prosent for vind og 1,3 prosent for sol.

En halv sommerdag

Verdens største batteri heter Form Energy og kan holde liv i Norge ca. en halv time en sommerdag. Batteri, sol og vind er ingen løsning foreløpig, det er drømmerier. Fornybar må støttes opp av balansekraft som i realiteten betyr at vi må ha to parallelle systemer. Balansekraft er enten fossilt, vannkraft eller kjernekraft.

Kullforbruket stiger fremdeles

Det samme kommer til å skje i India og andre folkerike land i Asia og Afrika. Verdens befolkning har økt med ca 2 milliarder de siste 25 år og i fjor økte antall mennesker på jorden med ca 70 millioner. Vi må derfor se på flere land dersom de underliggende trendene skal vurderes, og det mest nærliggende er å se på de landene som ikke er i OECD. Disse landene utgjør ca. 6,8 milliarder mennesker og er derfor mye viktigere enn de 1,4 milliardene som lever innenfor OECD.

I non-OECD bruker en person 1,3 liter olje per dag og i OECD bruker en person 5,1 liter olje per dag. Oljeforbruket i non-OECD har steget 1,9 prosent hvert eneste år de siste 10 år. Kullforbruket har steget tilsvarende 1,7 prosent og gassforbruket har steget hele 2,6 prosent.

Kull har mistet prosentmessig markedsandel i 60 år, men kullforbruket stiger fremdeles. Jeg tror derfor forbruk av fossil energi kommer til å stige i mange år fremover, uansett hvor mange el-biler Kina produserer og selger i verden.

Tyskland har teppebombet landet sitt med vindmøller og solcellepaneler og i tillegg lagt ned all kjernekraften sin. Energiwende, som det kalles, har kostet Tyskland over 6000 milliarder kroner og har medført at Tyskland produserer 23 prosent mindre strøm enn det de gjorde for 10 år siden. I tillegg har strømprisen steget kraftig, slik at industrien emigrerer til Asia og USA. Jeg mener Europas ensidige lydighet mot Parisavtalen er økonomisk selvmord og at det medfører rasering av naturen til ingen nytte. Det nytter ikke at EU, som står for 7 prosent av de globale klimagassutslippene kutter utslipp, når resten av verden med noen få unntak har et helt annet fokus, og spesielt nå etter presidentskiftet i USA. Europa har ingen privat atmosfære.

Kunstgjødsel mot sult

Ensidig fokus på FNs bærekraftmål nummer 13 om å stoppe klimaendringene er i hvert fall konflikt med bærekraftsmål 1, 2 og 7, nemlig å utrydde sult og fattigdom, samt tilgang på energi. Kunstgjødsel lages av naturgass og er en forutsetning for at jorden skal kunne brødfø 8 milliarder mennesker og ikke bare 4.

Det eneste reelle alternativet for å løse verdens energi- og klimaproblem er kjernekraft. Og Norges klimamål kan langt på vei løses ved å betale for et kjernekraftverk i Polen som erstatter deres største kullkraftverk (Bełchatów)som slipper ut like mye CO2 som nesten hele Norge. Dessuten bør jo også Norge håndtere opptak av CO2 i skogen på lik linje med EU. Det gjør vi ikke i dag, takket være regjeringen Solberg og regjeringen til Støre.

Det blir spennende å se hva som skjer med verdens energiutvikling fremover og jeg gleder meg allerede til neste utgave av Statistical Review of World Energy, men foreløpig er energitransisjonen kun noe som foregår inne i hodene på personer som ikke har satt seg inn i tallene og lobbyister i tilkarringsindustrien.