Forliksavtale ligger an til å gi Seadrill MVA-smell på 73 millioner

Forhistorien til saken Gulating avgjorde tirsdag, er at boreselskapet Seadrill leverte offshoretjenester til leteselskapet Northern Operations. Arbeidet ble fakturert løpende, inkludert merverdiavgift.

Etter hvert fikk Northern problemer med å betale boreregningene sine. På dette tidspunktet skyldte de Seadrill nesten en halv milliard, pluss nærmere 100 millioner i merverdiavgift.

Den utestående merverdiavgiften hadde Seadrill allerede innbetalt. Striden gjelder nå Seadrills forsøk på å få disse pengene tilbakeført fra Skatteetaten.

Ville ha momsen tilbake

Det som skjedde var nemlig at selskapene inngikk forlik om gjelden. Avtalen innebar at det aller meste av den halve milliarden, inkludert 73,5 millioner kroner i MVA, aldri ble betalt fra kunden – i hvert fall ikke i kontanter. Med dette forliket i hånda gikk Seadrill så videre til Skatteetaten, og krevde å få tilbakeført de allerede innbetalte 73,5 millioner kroner – som «overbetalt» MVA.

Det gikk Skatteetaten ikke med på.

MVA-loven § 4-7 sier at man kan få tilbakeført tidligere beregnet utgående merverdiavgift dersom det utestående kravet er «endelig konstatert tapt». Typisk om kunden slås konkurs. Skatteetaten mener imidlertid man ikke kan anse kravet som «tapt» i et tilfelle som dette. Begrunnelsen er forliket som ble inngått.

Forliket innebærer, anfører staten, at kravet må vurderes på samme måte som om det var innfridd. Gulating siterer fra statens anførsel:

«Dersom fordringen er innfridd, eksisterer ikke lenger en utestående fordring. Det samme gjelder dersom fordringen av andre årsaker har sluttet å eksistere. En fordring kan anses innfridd selv om den ikke fullt ut er betalt. De bakenforliggende økonomiske realitetene er ikke avgjørende dersom fordringen faktiske er gjort opp. I foreliggende sak forelå det ingen utestående fordring fordi det var inngått en gjensidig bebyrdende avtale der fordringen mellom SEM og SNOL ble endelig oppgjort. »

Full seier til staten

Seadrill er for det første ikke enig i at forliksavtalen fullt ut var «gjensidig bebyrdende», og mener dessuten staten uansett ikke kan legge inn et slikt vilkår. At en fordring er «gjort opp» er ikke det samme som at den er innfridd, skriver Seadrill, og videre:

«Et kontraktsrettslig perspektiv om at oppfyllelse medfører bortfall av kreditors rett til tilbakeføring på fordringer som reelt sett går tapt, innebærer en innskrenkende tolkning av merverdiavgiftsloven (mval.) § 4-7. En slik innskrenkende fortolkning er ikke forankret lovens ordlyd og har ingen støtte verken i lovens formål, dens forarbeider, rettspraksis eller forvaltningspraksis. En forliksavtale vil etter sin natur normalt sett ikke innebære full innfrielse.»

Gulating lagmannsretten gir staten rett, og skriver:

«Partene er enige om at SEM hadde en utestående fordring mot SNOL, på om lag kr. 45 millioner USD, før forliksavtalen ble inngått og at kravet i sin helhet ble gjort opp gjennom forliket. Det partene er uenige om (er) hvorvidt forliksavtalen skal forstås slik at kravet i sin helhet ble innfridd gjennom avtalen, eller om avtalen reelt sett innebar en ettergivelse, med den konsekvens at den del av kravet som gikk tapt kan gi grunnlag for tilbakeføring av merverdiavgift. Denne vurderingen vil måtte bero på en tolkning av forliksavtalen.»

I den konkrete tolkningen av avtalens ordlyd, som var komplisert og involverte en rekke kreditorer, lander Gulating på at pengene ikke kan karakteriseres som ettergitt. Lagmannsretten bemerker i tillegg at dersom det var slik at avtalen innebar en ettergivelse av kravet, «så ville det etter lagmannsrettens syn vært naturlig at dette på noen måte hadde fremkommet skriftlig, enten i dokumenter forut for avtalen og i hvert fall i avtaleteksten».

Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen,Thommessen.

– Naturlig å vurdere Høyesterett

Konklusjonen blir deretter at forliksavtalen må anses som en gjensidig bebyrdende endringsavtale, slik at kravet er innfridd. Dermed foreligger ingen utestående fordring å tapsføre, og heller ingen rett til tilbakeføring av innbetalt MVA. 

– Betyr dette at det hadde vært bedre å slå selskapet konkurs enn å inngå en forliksavtale?

– Jeg mottok dommen for noen timer siden og har ikke rukket å lese eller diskutere den med min klient. Saken er av en slik karakter at det er naturlig å vurdere en anke til Høyesterett, men jeg kan på nåværende tidspunkt ikke uttale meg noe nærmere om det, sier Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen fra Thommessen, som har representert Seadrill i Gulating.

Seadrill dømmes til å betale rundt én million kroner i statens sakskostnader for to instanser, uten at det formodentlig gjør det helt store utslag i denne kostnadssammenhengen. 

Skatteetaten har denne gangen ikke vært representert av Regjeringsadvokaten, selv om statens prosessfullmektig Arne Johan Dahl jobbet der frem til han for noen år siden ble partner i Lillehammer-firmaet Thallaug.

– Staten er godt fornøyd med at også lagmannsretten konkluderte med at Skatteetatens vedtak bygger på riktig forståelse av reglene, og at anken ble forkastet, skriver Dahl i en melding.