3 hours ago
3
Eksperter spår avgjørende øyeblikk i våpenhvilen. Ett funn kan endre alt.
Publisert 06.12.2025 10:20 Sist oppdatert 30 minutter siden
– Det et eksepsjonelt høyt nivå av drepte palestinere under våpenhvilen, med daglige drap, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved fredsforskningsinstituttet Prio.
Han forsker på den arabisk-israelske konflikten, med fokus på amerikansk diplomati og palestinernes rolle.
Rundt 370 palestinere er drept siden våpenhvilens start 10. oktober, ifølge lokale myndigheter. Hamas skal også ha drept flere israelske soldater.
Fredag melder Al Jazeera at Israel gjennomførte angrep mot flere områder på Gazastripen.
Jensehaugen presiserer at Hamas-medlemmer er blant de drepte i israelske angrep.
– Men veldig ofte er det sivile, sier han, og fortsetter.
– Det er en slags merkelig fiksjon om våpenhvile, i den forstand at den holder bare fordi man sier den holder.
Slik ville det ikke vært i andre konflikter, mener han.
– Under andre omstendigheter ville man ikke kalt dette for våpenhvile. Men krigen var så intens, at en pause i den, selv om det begås vold, er det man kaller våpenhvile.
– Det blir det aldri fred av
Jensehaugen får støtte av kollega Hilde Henriksen Waage, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Prio.
– Situasjonen er veldig trist og alvorlig. Det vi kaller en våpenhvile, ligner snart ikke på det, i det hele tatt, sier hun, og fortsetter:
– Det er en avtale i første verdenskrigsstil, hvor stormaktene trer avtaler ned over hodene på dem det gjelder. Det blir det aldri noen fred av.
Ifølge Waage er det sterke krefter innad i den israelske regjeringen som ønsker å gjenoppta krigen. Hun påpeker også at fredsplanen, som kom fra USA-president Donald Trump, ble forelagt den politiske Hamas-ledelsen i Qatar.
– Men den andre krigførende parten, altså Hamas på Gazastripen, har aldri vært med på noen plan, avtale eller våpenhvile, sier hun.
Ett av nøkkelpunktene i den første fasen, er at Hamas overleverer alle levende og døde gisler. Nå gjenstår bare ett dødt gissel.
– Overlevering av lik har tatt mer tid enn det skulle. Det skyldes i stor grad at de har ligget begravd og at det har vært vanskelig å få tak i dem, sier Jensehaugen.
Fra israelsk side er det åpnet opp for mat- og nødhjelpsleveranser til Gaza.
– Men man skulle ønske at det skjedde i større omfang, sier han.
– Ikke til å komme unna
Israel sa torsdag at de ville åpne Rafah-grenseovergangen mellom Gazastripen og Egypt. Dette skal de i henhold til avtalen gjøre i slutten av fase én. Men Israel sier at de bare åpner den slik at palestinere kan forlate Gazastripen.
Det reagerer Jensehaugen på.
– Det viser at det er veldig lite indikasjon på at Israel har tenkt å åpne for full tilgang på den humanitærhjelpen som trengs. Tilgangen er i dag strengt regulert, og Rafah-overgangen er best rigget for å slippe inn mest hjelp, sier han.
Det begrunner han med at nødhjelpen da vil komme fra Egypt, hvor mye materiell nå står og venter.
Israel kontrollerer i dag alle grenseoverganger til Gazastripen samt sjøen vest for landområdet.
Det amerikanske nettstedet Axios skriver at det er som følge av amerikansk press at Israel gikk med på å åpne overgangen. De melder også at det nå pågår samtaler mellom Israel, Egypt og USA om sikkerhetsordninger, som vil tillate palestinere å returnere gjennom Rafah-overgangen.
Men Jensehaugen mener at løftet om å åpne én vei også viser noe annet:
– Den andre delen av bildet, er det underliggende israelske ønsket om at flest mulig palestinere skal forlate Gazastripen; det er ikke til å komme unna, sier han.
Seniorforskeren sier at dette er noe Egypt «hele tiden har nektet».
Ifølge Axios er det også ventet at Trump planlegger å kunngjøre iverksettelsen av våpenhvilens fase to innen jul. Fasen innebærer blant annet ytterligere israelsk uttrekning, utplassering av en internasjonal stabiliseringsstyrke samt at Hamas skal starte nedleggelsen av våpnene.
– Ingen vilje hos Hamas
Professor Waage er skeptisk til veien videre.
– Det er knapt noen land som har sagt seg villige til å delta i en slik styrke. Det er veldig få land, og ingen europeiske, som ønsker å stille med soldater mellom Hamas' militære gren og den israelske hæren.
Hun mener også at punktet om at Hamas skal avvæpnes i bytte mot at de får sikker passasje ut av Gaza, gjør at det ikke finnes «noen grunn for Hamas å overholde avtalen».
– Det er ingen gode igjen for Hamas i denne avtalen. De skal fratas makten, avvæpnes og fjernes fra Gazastripen, sier hun, og fortsetter:
– Man har på palestinsk side skapt det forskere kaller en «spoiler», altså en ødelegger. Det vil si en part i en plan, som ikke har noen egentlig interesse av at planen eller freden skal bli gjennomført, fordi de bare vil tape på det.
Hamas har avvist resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd som legger til rette for stabiliseringsstyrken, et eksternt overgangsstyre og at gruppen avvæpnes.
– Jeg ser ingen vilje hos Hamas til den type avvæpning som Israel krever, i det hele tatt. Det er to parter som er steile i sine posisjoner, sier Jensehaugen.
– Bare et tidsspørsmål
Kollega Waage mener at Israel egentlig ikke har sterke insentiv for å fortsette våpenhvilen eller en videre fredsprosess.
– Dette ser helt mørkt ut. Det er bare et tidsspørsmål før dette blir veldig mye verre og vi er tilbake igjen til krigstilstanden som var før oktober, mener hun.
Grunnen til at hun tror dette, er at Hamas nå leter etter det siste døde gisselet.
– Den eneste grunnen til at Israel lot seg presse av Donald Trump og store deler av den israelske befolkningen til å gjennomføre denne avtalen, var at både døde og levende gisler skulle bli satt fri. Det var på en måte det eneste viktige argumentet for Israel, sier hun.
Nå gjenstår bare ett gissel, avdøde Ran Gvili, å overleveres til Israel.
Levningene hans er blitt holdt på Gazastripen siden han ble drept under det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober 2023. Israel hevder nå at Hamas og Palestinsk Islamsk jihad (PIJ) vet hvordan de skal ta seg frem til levningene.
– Når det siste døde gisselet er overlevert, har Hamas ingen forhandlingskort igjen. Da er det heller ingenting som holder Israel tilbake fra å gjenoppta krigen, sier Waage.
Det var ifølge henne aldri noe krav fra den israelske befolkningen om at krigen måtte ta slutt av hensyn til sivilbefolkningen på Gazastripen. Nærmere 80 prosent av Israels befolkning har ingen tro på en tostatsløsning.
Bare én ting kan ifølge henne få fredsprosessen til å fortsette.
– Det eneste som holder Israel tilbake, er Donald Trump. Han er stadig jokeren i dette spillet. Hvis han fortsetter å øve press på Israel om at krigen må ta slutt, fordi Trump og USA ønsker et godt forhold til en rekke av de andre rike, arabiske golfstatene, vil ikke Israel tørre å gjenoppta en fullskala krig.
– USA trenger Hamas
– Er det ikke dumdristig av Hamas å gi opp sitt siste forhandlingskort, da?
– Nei, de har ikke noe valg, sier Waage.
Hun viser til at sivilbefolkningen på Gazastripen var påført så store lidelser, at Hamas måtte gå med på våpenhvilen for å skåne befolkningen og sikre medisiner og humanitær hjelp.
Siden 2006 har Hamas styrt Gazastripen. Under våpenhvilen har det oppstått et maktvakuum, sier professoren.
– Vi ser at det er Hamas som er maktfaktoren. De patruljerer gatene og tar seg til rette, blant annet ved å henrette palestinere de mener har samarbeidet med Israel.
Den islamistiske bevegelsen sørger for ro og orden, sånn at det ikke er kaos blant befolkningen, sier Waage, og legger til:
– På en måte er USA avhengig av at Hamas nå holder ro og orden, for at ikke Israel skal få flere påskudd til å gjenoppta krigen, sier Waage.
English (US)